Tungtvannskjelleren

Rjukan kraftverk på Vemork representerer det industrielle gjennombruddet i Norge og var verdens største kraftverk da det ble satt i drift i 1911. I 1929 endret Hydro produksjonsmetode for kunstgjødsel og bygde Hydrogenfabrikken foran kraftverket. I hydrogenproduksjonen var tungtvann et biprodukt, og under okkupasjonen overtok tyskerne fabrikken og økte produksjonen av tungtvann for å kunne utvikle atomvåpen. I ettertiden er fabrikken mest kjent for sabotasjeaksjonen i februar 1943, der norske motstandsmenn gjennom fire aksjoner til slutt greide å ta seg inn i Vemork-stasjonen og sprenge produksjonsanlegget for tungtvann. Tungtvannsaksjonen er kjent som en av de mest vellykkede sabotasjeaksjonene under andre verdenskrig.

Juni 1977 smalt det igjen. Denne gangen bestemte Norsk Hydro seg for å jevne den nedlagte hydrogenfabrikken med jorden. Etterpå trodde man lenge at hele fabrikken var gått tapt.

Helt til 2017, da arkeologer begynte å grave etter kjelleren. Håpet var å finne gulvet, kanskje rester etter en vegg. Da hele kjelleren åpenbarte seg intakt, var det derfor til stor forbløffelse at den hadde ligget skjult i ruinene i førti år. Norsk Industriarbeidermuseum og Telemark fylkeskommune bestemte seg for å etablere et museums- og sikringsbygg over Tungtvannskjeller-ruinen.

Ryddet opp og bygget nytt

Sweco har vært hovedrådgiver i det omfattende prosjektet. I tillegg til å reise et museum over ruinene av Tungtvannskjelleren, har dette prosjektet i også vært et miljøtiltak.

– Vi har ryddet bort avfall etter den bortsprengte hydrogenfabrikken og hatt asbestsanering på området. Med andre ord rydder vi opp samtidig som vi bygger nytt, forteller prosjektleder Stig Garberg.

Men før det kunne bygges nytt, ventet to år med industriell utgravning. Og selv om mennesket insisterer på å etablere fabrikkanlegg rett på nedsiden av Gaustatoppen, sier det seg selv at landskapet ikke ligger naturlig til rette for store byggeprosjekter. Fra Vemorkbroen strikkhopper de mest vågale turistene rett ned i det åttifire meter dype juvet. Betonglastebilene har imidlertid ikke kunnet kjøre over hengebroen. De har måtte ty til det tidligere jernbanesporet i den stupbratte fjellsiden. Med mindre det var om vinteren, eller det regnet. Da var denne veien opp til fabrikkområdet stengt.

– Den største utfordringen har likevel vært alle grensesnitt. Bygget er fredet og ligger på UNESCO sin liste over verdensarvsteder. Det innebærer at ikke et eneste hull kan borres uten at det er godkjent av kulturminnemyndighetene. Heldigvis har vi hatt et utmerket samarbeid med dem. Entreprenøren har også vært veldig løsningsorientert, og samarbeidet med byggherre og entreprenør har vært fantastisk. Det er også nøkkelen til at prosjektet har gått såpass bra, forteller Stig.

Ruiner og nybygg

Visjonen bak museumsprosjektet har vært å kunne formidle historien for publikum på stedet hvor historien utspant seg.  Tungtvannskjelleren er bygget som en integrasjon av ruiner og nybygg. Den gamle minnesteinen er flyttet opp til taket, rett over rommet hvor aksjonen foregikk, og det er oppført elleve søyler i museumskjelleren.

– Det er en søyle for hver av sabotørene, forteller Stig.

For ham har hele prosjektet vært en kreativ prosess. Å ligge nok i forkant til at man hele tiden finner nye løsninger underveis. Som da de skulle finne løsninger for universell utforming, for eksempel. I stedet for å lage en egen rampe til rullestolbrukere, anla de en gangbane som benyttes av alle besøkende. På den måten ivaretok de universell utforming samtidig som den fredede ruinen bevares når ingen tråkker på dem.

– Dette prosjektet er det morsomste jeg har gjort i hele min yrkeskarriere, sier han.

– Jeg særlig stolt over at så godt som alle som kommer kommenterer de fantastisk fine og sømløse integrasjonene mellom nybygg og den fredede ruinen – uten Sweco og gode leverandører hadde vi aldri fått et så fantastisk fint resultat, sier direktør i Norsk Industriarbeidermuseum, Anna Hereid.

Gammelt og nytt: Et nytt gulv er bygget over det gamle. Gjennom glassgulvet ser man ned på den gamle trallebanen.

Nominasjonen

Utstilling i Tungtvannskjelleren åpnet i februar i fjor, på 80 årsjubileet til tungtvannsaksjonen. Siden åpningen har besøkstallet økt, bygget fungerer som det skal, og nå er Tungtvannskjelleren nominert til Årets Bygg. Juryleder Per-Arne Horne forteller at han er imponert både over kvaliteten på mange av prosjektene juryen har gått gjennom.

– I arbeidet som er gjennomført av juryen kommer det tydelig frem at det ferdigstilles en rekke gode prosjekter rundt om i landet. Vi har merket oss at kvaliteten på mye av arbeidet gjøres er meget høy, og det er en rekke gode prosjekter som ble fullført innen både bygg og anlegg i fjor, sier han til Bygg.no.