Reetablering av økologi i byen – Mindemyren gjenoppstår

En historisk bekk åpnes og vekkes til live

En gang var Mindemyren i Bergen en frodig våtmark. Elven Lonerne rant mellom Solheimsvatnet og Christianborgvannet og var fylt av fisk. Da området ble industrialisert på midten av 1900-tallet, ble elven lagt i rør, myren bygget ned og fisken forvist. Som en del av en ambisiøs områdetransformasjon, åpnes kanalen igjen. Naturlige kvaliteter restaureres når økologien gjør comeback på Mindemyren.

Bergen ligger klemt mellom sju fjell og er kjent som en av Europas våteste byer. Her regner det cirka 2,25 meter i året, og i fremtiden vil det regne mer. Med flom og naturfare, er det økende etterspørsel etter hydrologer som Swecos Kjetil Sandsbråten. Han har beregnet for femti-, hundre og tohundreårsflommen på Mindemyren.

– Vi har bygget oss inn i problemer ved å plassere husene våre langs vannkanter og elver, bygge tett og tette igjen naturen, sier Kjetil, som foretrekker løsninger der naturen tilbakeføres. – Selv om det er vanskelig midt i en by, er det bedre for både mennesker, dyr, insekter, fisk og fugler jo mer naturlig vi kan forme omgivelsene våre.

For å gjøre en flomberegning, bruker Kjetil tilgjengelige data, vær- og klimastatistikk. Informasjonen forteller ham hvor mye vann vi må dimensjonere for, hvor høyt vi må bygge, og hvor store vannveier vi trenger å etablere. Kjetil har dessuten jobbet tett med kollegaen Halvard Kaasa for å sikre fiskevandring fra havet og opp langs kanalen.

Fiskens Beste Venn

Halvard er naturressursforvalter og ferskvannsøkolog med spesialisering innen fisk. Kort fortalt, han vet alt om fisk.

– Jeg har alltid vært interessert i fisk og økologi, sier 75-åringen.

Lidenskapen for fisk har vært avgjørende på Mindemyren. Blant annet har Halvard passet på at vannet har riktig kvalitet og lukt slik at fisken synes det er attraktivt å svømme der.

– Skal vi få fisken til å gjøre som vi ønsker, må vi sette oss inn i hvilke valg fisken gjør og hvorfor den velger det ene eller det andre alternativet. Et godt utgangspunkt er å «tenke som en fisk», da kan vi til og med lure fisken.

Er det et gjemmested – eller en portal til en ny dimensjon? 

I fremtiden skal fisken svømme fra sjøen via Christiansborgvannet til kanalen på Mindemyren. Siden kanalen ligger høyere enn Solheimsvannet må vannet pumpes fra Solheimsvannet, slik at det kan sige ned langs Mindemyren til Christianborgvannet.

– I sjøørretens natur ligger det å vandre oppover i elven. For å lure den til å vandre fra kanalen og inn i Solheimsvannet, må Sweco ty til flere triks, forklarer Halvard og beskriver en innovativ løsning som lurer fisken. – Vi har etablert noe som ser ut som en liten foss. Den vil fisken svømme mot, og under fossen har vi laget et mørkt hulrom som fisken vil tro er et trygt sted å gjemme seg i. Men i stedet vil sensorer slå inn og en luke åpne seg, og svopp – fisken er i Solheimsvannet og har det fint der. For å få fisken tilbake til sjøen igjen har vi etablert en trygg kanal under Mindemyren, og denne kanalen leder fisken hele veien tilbake til fjorden.

Klimarobust byplanlegging

Klimaendringer gjør flomhåndtering vanskeligere på grunn av større variasjoner – generelt økende perioder med tørke og flom. Hvis fisken skal overleve, må vi også sørge for at det er nok vann under tørkeperioder ved å etablere terskler og kulper.

– Tverrfaglig innovasjon er viktig, og med erfaring blir det enklere å være fleksibel i møte med andre fag, sier Kjetil.

På Mindemyren har alt vannet vært en kompleks designutfordring. Kjetil samarbeidet også med kollegaer i Nederland for å etablere en vannvei som kunne håndtere store mengder overvann på et relativt flatt og trangt område, der vannspeilet skulle ligge i flukt med landskapet.

– I et forsøk på å balansere byutvikling med økologisk bærekraft har vi designet en to-lags vannforbindelse mellom Solheimsvannet og fjordene ved siden av bybanen. Dette systemet kombinerer en robust nedre kanal for håndtering av overvann og en øvre kanal for sjøørretens vandring, sier landskapsarkitekt i Sweco Nederland, Stefan te Vaarwerk.

Det er en grunn til at Stefens hjemland heter Nederland: halvparten ligger under havoverflaten. Med stigende havnivåer og et omfattende elvedelta, har han og kollegaene lang erfaring med å håndtere vann, blant annet ved å etablere alternative vannveier og omgjøre jordbruksland til elveleie. På Mindemyren var det imidlertid ikke plass til å la elven flyte over sine bredder.

– Vi måtte finne en smart løsning der vannet kunne renne i flere nivåer. Nederst har vi stormvannet, mens det rene vannet der ørreten skal migrere ligger på overflaten, forklarer Stefan.

Et blågrønt bånd gjennom byen

Transformasjonen av Mindemyren handler ikke bare om å håndtere vannmengder og sikre fiskevandring; det handler først og fremst om å skape et bærekraftig og levende nabolag.

– Vi bygger en by, og får tilbake økologi, sier landskapsarkitekt i prosjektet, Sissel Øye. – Fugler, dyreliv og mennesker kommer når vegetasjonen etableres, og vannet blir et samlende element i bymiljøet.

Sissel mener vannet menneskeliggjør byen og har en beroligende effekt på oss. Når regnvann, overvann og veisalt filtreres i regnbed, blir vannet i kanalen dessuten rent nok til at folk kan bade i det.

– Byliv inkluderer både dyr, insekter og mennesker. For å gjøre vannet i kanalen tilgjengelig, var det viktig for oss å unngå for mye rekkverk og høydeforskjeller. Derfor har vi strukket oss langt for å få vannspeilet i flukt med overflaten.

Transformasjonen av Mindemyren er et eksempel på hvordan tverrfaglig samarbeid og naturbaserte løsninger reetablerer økologien i byen og skaper et levende nabolag. Gjennom nytenkning og faglig engasjement blir Mindemyren en moderne bydel på naturens prinsipper.

Fotograf: Michelle Ãärlath.