På et høydedrag midt i snødekt småskog like øst for Mo i Rana tar en ny lufthavn form. Og det er en aldri så liten historisk begivenhet. Det er nemlig første gang på femti år det bygges en helt ny lufthavn i Norge.

Den nye flyplassen vil bety mye for industri, reiseliv og bolyst. 

Den nye lufthavnen er et stort og komplekst prosjekt med vei, infrastruktur, flytekniske installasjoner, terminalbygg og driftsbygg.

Avinor er byggherre og etablerer den nye lufthavnen på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Swecos rolle er byggherre på vegne av Avinor. Prosjektdirektør Bjarte Nesse har solid erfaring fra ledelse av store, komplekse prosjekter som Fleslands nye terminal, den nye non-Schengen-terminalen på Gardermoen og Bybanen i Bergen.

Noe av det første Bjarte og teamet hans gjorde da prosjektet startet, var å etablere styringssystemer for prosjektet, med rutiner både for kollegaene som jobber på lufthavnprosjektet, og entreprenører og andre berørte parter. Sweco har en kjernebemanning på rundt 30 personer som til enhver tid arbeider i prosjektet.

– Takket være den store kompetansebasen vår, har nær hundre personer til sammen vært involvert i prosjektet for å løse store og små oppgaver. I tillegg til at selve rutinene fungerer, må man et team der medarbeiderne kompletterer hverandre i forhold til både menneskelige og faglige kunnskaper. På den måten kan man utfylle hverandres styrker og svakheter. I sum gjør det at vi er robuste i forhold til «all slags» problemstillinger og behov som dukker opp. Det gjør det lett for Avinor å henvende seg til Sweco når nye behov og utfordringer oppstår. I teamet vårt har vi en god blanding av aldersgrupper, med et aldersspenn på 45 år, og dermed får vi erfaringsoverføring og læring satt i system i prosjektet, sier Bjarte.

Et prosjekt i prosjektet

Lufthavnprosjektet har som mål å oppnå BREEAM Infrastruktur-sertifisering «Very Good». Det innebærer blant annet at kravet til 90 prosent kildesortering i prosjektet.

Det ble tidlig klart at et av målene skulle være å redusere det samlede miljø- og klimafotavtrykket så mye som mulig. Den nye lufthavnen etableres i et område med skog, myr og våtmark, og en vesentlig del av prosjektets samlede klimagassutslipp er oppgraving av myr. Relokalisering av myr i fremtidige byggeprosjekter kan være et godt tiltak som kan bidra til å oppfylle Norges forpliktelser i både Naturavtalen og Parisavtalen, og nettopp dette ble til et forskningsprosjekt.

Prosessen startet med å kartlegge de berørte myrenes omdanningsgrad, og estimere karbonkonsentrasjonen og potensiale for klimagassutslipp ved fjerning av myrene. Myrene ble tildelt en «klimagasskarakter» basert på utslippspotensialet. Med hensyn til arter og naturmangfold ble vegetasjonsdekket til utvalgte berørte myrer kartlagt.

– Etter en vurdering av flere lokasjoner og løsninger, landet vi på å flytte myren til et område som uansett skulle sprenges, forteller pilotprosjektets leder, Kathrine Wiik Krossøy.

Deretter sprengte de ut et basseng i berg, og fylte det med torvmasser og vegetasjonsdekke fra tre ulike myrer i utbyggingsområdet.

– Først delte vi opp vegetasjonsdekket i «kakestykker», og isolerte det fra torvmassene. Deretter hentet vi ut torvmassene som først ble lagt lagvis ut i bassenget, med vegetasjonsdekket på toppen, sier Kathrine.

Den nye «pilotmyren» ble bygget over et par uker, og ferdigstilt i juli 2024.  I etterkant av dette har den kontinuerlig blitt overvåket av både NIBIO og Norlandsforskning. Det har resultert i både utstillinger og artikler i media.

Ikke bare en flyplass

Før byggingen startet, var området et kupert terreng dekket av skog. Nå er fjellmasser sprengt ut og dalsøkk fylt igjen for å jevne ut landskapet.

– Vi har praktisk talt flyttet fjell i dette arbeidet, sier Bjarte og peker mot det snøkledde området hvor den 2400 meter lange rullebanen allerede ligger klar, og terminalbygget er i ferd med å reise seg.

Terminalbygget står på en steinfylling med 400 pæler festet i fjellet rundt førti meter under bakken. Når den er ferdigstilt vil lufthavnen kunne ta imot fly som kan betjene hele Norge og ytterkantene av Europa. Foruten selve flyplassen omfatter prosjektet også bygging av fem og en halv kilometer lang gang-og sykkelvei mot Mo sentrum, nær seks kilometer vann- og avløpsanlegg og etablering av annen nødvendig infrastruktur som fem og en halv kilometer riksvei og kommunalvei.

Prosjektet har krevd et tett samarbeid med lokalbefolkning, politikere og det lokale næringslivet.

– Vi bygger ikke bare en flyplass.  Dagens lufthavn, Mo i Rana Røssvoll, har lav kapasitet og kan kun ta imot de minste Widerøflyene med 39 seter. På grunn av lokasjon og værforhold har Røssvoll også svært lav regularitet og hyppige stengninger. Den nye lufthavnen vil sikre Helgeland en helårlig, pålitelig lufthavn som både tjener reisende, næringsliv og helse. I dag er det luftambulansen som står for den hyppigste bruken på dagens lufthavn. Selv om flytrafikken er omdiskutert i et miljøperspektiv, er det likevel slik at et større, moderne fly kun har 25% av CO2-utslippet per passasjerkilometer sammenlignet med dem man i dag anvender til Mo i Rana, forteller Bjarte.