Med naturen som veileder

For å håndtere overvann må vi lære av naturen.

Hva forbinder du med et overvannshåndteringssystem, annet enn at det er et veldig langt ord? Kanskje ser du for deg plastrør i ulike farger og tykkelser? Et nett av underjordiske koblinger som fører vannet dit det skal? Eller ser du for deg en frodig blanding av storkenebb, storkonvall, liljer, iris, aster og bregner – planter som tåler at røttene står i vann i over et døgn, og som overlever lengre tørkeperioder?

For landskapsarkitekten Maria Danielsen handler overvannshåndtering først og fremst om å ta i bruk naturens egne metoder: Bekkeåpninger. Regnbed. Vannspeil. Heldigvis, for i likhet med mange andre, blir Maria glad av planter.

– I grønne omgivelser har du alltid noe fint å hvile øynene på.

Men planter er ikke bare vakre. De er spesialsdesignet til å holde på vann. 

Fra allé til innsjø

Ingen kan spå fremtiden, bortsett fra meteorologene. Det som er sikkert, er jo at det kommer til å regne mer. Dessuten vokser byene seg større og tettere, og naturlige overflater erstattes av ugjennomtrengelige materialer.

– I naturen forsinkes vannet gjennom myrer og vegetasjon. Store trær trekker kanskje hundre liter om dagen. Men om vi hogger ned skogen og fjerner det grønne, risikerer vi at vannet renner ned i kjellere eller oversvømmer veier istedenfor.

Når regnet treffer en åpen slette eller skog, siger det sakte ned i jordsmonnet. Men uansett hvor kraftig det regner, klarer ikke vannet å trenge gjennom betong og asfalt. Det renner av, samler seg i bekker og fosser nedover gatene. Plutselig ligner alle byer Venezia: Gater blir til elver, pendlere til svømmere, reklameskilt til båter.

– Kommunene stiller strengere krav til at overvannet skal håndteres lokalt. Du får ikke lov til å la vannet fosse over til naboen. Og da må man være kreativ.

.. eller stjele ideer fra naturen

Et regnbed er et nedsenket felt som er dekket av utvalgte planter. Jorden er blandet med sand, og det må være et filtrerende lag under jordlaget. Hensikten er å forsinke regnvannet slik at vi kan kontrollere utslippet til rørnettet.

– Overvann fra takflater og parkeringsplasser ledes til regnbedene der vannet får lov til å sige ned i jorda, bli til drikkevann for plantene eller nå det offentlige nettet på en kontrollert måte. Vi er glade for regnbedene: De er både nyttige og vakre.

På Ensjø Torg har Maria og kollegene prosjektert et overvannshåndteringssystem som er integrert i rekreasjonsområdet ved de nye boligene.

– Ingen vil tenke på dette som en måte å håndtere overvann på. Det blir bare en naturlig del av parkanlegget; frodige omgivelser med stort naturmangfold og variasjon.

Saving for a dry day

Formuleringer som «hundreårsflommen» og «overvannshåndtering», setter vannet i et dårlig lys. Ifølge forskere på NMBU, der Maria har studert, kommer også tørke til å være et stort problem fremover. Derfor må vi behandle vannet med respekt.

– Vi må begynne å tenke gjenbruk av vann. Vann er jo ikke et problem, men en forutsetning for alt som lever.

For tiden er hun i gang med et prosjekt sammen med Skanska. Der må de også håndtere overvannet lokalt. Men istedenfor å la det piple kontrollert ned i det offentlige nettet, er de i gang med å designe løsninger som gjør det mulig å lagre og gjenbruke vannet slik at de har det til perioder med tørke.

I URBAN INSIGHT-RAPPORTEN «NEIGHBOURHOODS OF TOMORROW» KAN DU LESE MER OM HVORDAN VI KAN FORBEREDE VÅRE NABOLAG PÅ FREMTIDENS UTFORDRINGER