Kan Bergen redde verden?
Hvordan kan Bergen kommune, utbyggere og rådgivere samarbeide om å nå FNs klimamål og samtidig ivareta forutberegnelighet, konkrete mål og en byutvikling som kommer innbyggerne til gode? Det diskuterte utbyggere, politikere og Swecos fageksperter på et frokostmøte på Fantoft.
Kevin Grindland, gruppeleder byggesak og eiendomsrådgivning i Sweco, sparket i gang frokostmøtet med å redegjøre for hvordan Sweco jobber opp mot og rådgir utbyggere, politikere og beslutningstakere.
– Våre kunder har ofte behov for rådgivning og strategi innenfor klimaspørsmål i byggeprosjekter. Vår jobb er blant annet å vurdere hvorvidt det de ønsker å få til er realistisk og hva sannsynligheten er for at løsningen de ser for seg vil fungere, også når det gjelder klimaavtrykket til det aktuelle prosjektet, sier han.
En klimavennlig byutvikling
Grindland overlot ordet til klimastrateg Ørjan Kongsvik Aall som forklarte hva Sweco bidrar med for å nå klimamålene.
Klimaambisjonene til Bergen kommune er høye og følger målet som ble vedtatt under FNs klimatoppmøte i Paris. Temperaturøkningen skal derfor maksimum være 1,5 grader fra førindustriell tid frem til 2050.
I byggebransjen bidrar man blant annet ved hjelp av gjenbruk av materialer, gjennom rehabilitering av eksisterende bygg, ved å ta i bruk fornybare energiløsninger som vannkraft, solceller, fjordvarme og jordvarme og ved å fjerne parkeringsplasser. Noe av utfordringen er, i følge Aall, å få innbyggerne med på grepene som er nødvendige for å nå disse målene.
– Hvordan skal vi få byens befolkning til å forstå at klimaendringene gjelder dem? Vi ser at den såkalte 20 års-flommen i Bergen nå kommer hvert tredje år, noe som skaper problemer for byen. En 200-års flom kan være fullstendig ødeleggende. Om vi klarer å nå klimamålsettingene kan vi få redusert frekvensen på en slik flom fra 40 til 7 ganger over det neste århundret, forklarer han.
For den jevne bergenser vil dette si at klimagassutslippet må halveres innen 2030, samt reduseres fra 14 tonn pr innbygger til 2 tonn innen 2050.
Smartbyen på Montana
Karina Halstensen Birkelund fra BKK presenterte klimaambisjonene til Smartbyen Montana på Ravneberget. Smartbyen skal etter planen bestå av 100 boligenheter med tilhørende barnehage.
– Dette vil bli et utstillingsvindu for grønn energi og et bærekraftig liv. Her ønsker vi å utvikle et boligområde med nullutslipp av klimagasser. Dette prosjektet vil også kunne fungere som en testarena for smarte og miljøvennlige løsninger som kan kopieres i andre byggeprosjekter, sier Birkelund.
Gjennom gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, redusere antall parkeringsplasser fra 100 private til 30 delebiler, utnytte overskuddsvarme fra trafoen, samt mer kompakte boenheter og delt fellesareal, har BKK klart å redusere klimagassutslippet med hele 60% – fra 26.000 til 10.000 tonn.
Paneldebatt
Frokostmøtet ble avsluttet med en paneldebatt mellom Byråd i Bergen kommune, Thor Haakon Bakke (MDG), klimastrateg Ørjan Kongsvik Aall (Sweco) og forretningsutvikler Christine Roska Revheim-Hansen (JM Norge). Debatten dreide seg primært om hvordan utbyggere kan utvikle nye områder og ta hensyn til klimaambisjoner og hvordan Bergen kommune kan nå klimaambisjonene sine.
Debattantene var enige om at en god og tydelig dialog mellom kommunen og utbyggerne er viktig for å oppnå en varig systemendring som kan bidra til å løse disse problemstillingene. Utbyggerne trenger tydelige signaler fra det offentlige på hvilke områder man ønsker å utvikle til boligformål, mens politikere og beslutningstagere trenger innspill på hvilke løsninger som utbyggerne mener vil fungere best i de ulike tilfellene.
I Bergen har tidligere tiders feltutbygging blitt avløst av en fortettingsstrategi i de sentrumsnære områdene. Dette fører til komplekse prosesser som krever samhandling mellom det offentlige, innbyggerne og utbyggere.
– Å fortette i et byområde er selvfølgelig mer komplekst enn å bygge nytt på et jorde. Samtidig krever mange av disse endringene en god del psykologisk omstilling blant innbyggerne, og sammenhengene er komplekse og vanskelige å forklare, så her har vi nok en jobb å gjøre, sier Bakke.
Foto: Thor Brødreskift