Har du hørt om E-dagen?

I den nye rapporten ”Race to Electrification – Norway in a pole position” står elektrifisering i fokus. For å tegne et bilde av hvilke land som er kommet lengst når det gjelder elektrifisering, introduserer Sweco E-dagen.

E-dagen markerer den teoretiske dagen strømmen er oppbrukt. Målet med E-dagen er å få økt innsikt i hvor elektrifiserte samfunnet er i dag, samtidig som den gir en indikator på hvor langt unna vi er et fullelektrifisert samfunn. 

I Norge er det 07. juli som er E-dagen i år.

–  Det betyr at om vi tar all energien vi bruker i Norge og fordeler den jevnt utover hele året, ville det vært slutt på elektrisitet 07. juli i år. Fra og med den dagen ville vi ikke brukt elektrisitet, men andre energivarer som olje, kull, gass og biodrivstoff.

I Danmark, Tyskland og England falt E-dagen allerede i mars.  

– På grunn av Norges store produksjon av elektrisitet, inntreffer E-dagen relativt sent i året. Dette skyldes blant annet at oppvarmingssystemet i bygninger i stor grad er elektrisk, og at Norge er Europas største produsent av en svært elektrisitetskrevende aluminiumsproduksjon, forteller energirådgiver Eirik Hordnes, forfatter av den nyeste Urban Insight-rapporten.

Men det er også andre faktorer som gjør Norge til et foregangsland innen elektrifisering. 

–  Norge eier 40 prosent av alle batteridrevne skip, vi har flest landstrømanlegg i verden, og i henholdsvis 2014 og 2015 fikk vi verdens første elektriske ferge og elektriske fiskebåt. Innen 2040 skal også Avinor elektrifisere flytrafikken i Norge. Dette er fantastiske tiltak, men likevel er elektrifisering bare en del av løsningen, sier Eirik.

Elektrifisering løser ikke alt 

Eirik understreker at vi må gjøre mer enn å elektrifisere transportsektoren, dersom vi ønsker en bærekraftig fremtid. 

– Parallelt med elektrifisering bør det også gjøres såkalte modale transportskift ved at vi reduserer behovet for at hver enkelt skal kjøre bil. Med andre ord må flere av oss bli fotgjengere, syklister og kollektivbrukere. I tillegg til at bruken av for eksempel bildelingstjenester må øke, sier Eirik.

For å komme i mål og redusere utslippene tilstrekkelig, må vi ta i bruk alle tiltak og alle verktøy i kassen; både teknologiske og ikke-teknologiske, mener energirådgiveren.

–  Bruk av biomasse er én av løsningene, selv om dette er en begrenset ressurs. I tillegg vil karbonfangst- og lagring også være nødvendig for å redusere utslipp fra blant annet sementproduksjon.

Tid er en ikke-fornybar ressurs

Da FNs klimapanel leverte sin rapport i fjor høst, konkluderte de med at dersom den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader, må utslippene reduseres med 40-50 prosent innen 2030. Som en del av regjeringens ønske om å oppfylle klimamålet sammen med EU, har Miljødirektoratet fått i oppdrag å utrede tiltak som kan kutte norske utslipp innenfor transport, jordbruk, bygg og avfall.

Hordnes mener vi også er nødt til å begrense hva vi faktisk trenger.

– Gjenbruk, resirkulering og sirkulærøkonomi vil være viktige ikke-teknologiske tiltak, sier Hordnes, som håper og tror at vi kommer til å tenke annerledes om ressursene våre i fremtiden.

– Det kan jo tyde på at det gradvis sprer seg en mentalitetsendring i befolkningen, men slikt tar dessverre tid. Og tid er ikke noe vi har mye av hvis vi skal kunne redusere utslippene med 50 prosent innen 2030, sier han.