Å BEVARE DET GAMLE

Når vi skal planlegge fremtidens byer og samfunn, bør det skje med utgangspunkt i det som allerede er bygget, mener fagrådgiver for kulturarv og arkeologi i Sweco, Ingrid Rekkavik.

Montana/Ravneberget sekundærstasjon, 1928. Foto: Atelier KK.

Sweco utvikler og planlegger et konsept for Bergens første nullutslippsnabolag på Montana. Det omfatter å rehabilitere og bygge om en verneverdig sekundærstasjon fra 1927, og tilrettelegge for et lukket kompaktanlegg og ny boligbebyggelse på tomten.

I 1927 var BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) de aller første som bygget på Montana. Siden den gang har området blitt bygget ut til boligområde, og en kan dermed si at sekundærstasjonen har vært med på å forme hele nabolaget. Under andre verdenskrig la tyskerne planer for å rive bygget, for å anlegge et storslått monument og æreskirkegård her. I stedet vil fremtidens beboere kunne oppleve hundre års historie, arkitektur og teknologi, i et klimavennlig bygg.

– Smartby Montana er et fremoverlent prosjekt, og for å dokumentere den eksisterende bygningsmassen ble kulturminnefaget tidlig involvert. På den måten lærte vi også mye om byggets historiske utvikling og arkitektoniske verdi. Å kunne mer om byggets historie har vært svært nyttig for både prosjekterende fag, og for arkitekten som vi samarbeider med, forteller Ingrid.

Historiske bygg skaper trivsel, og har verdier som ikke kan gjenskapes. Ingrid mener vi burde se på kulturminner som en merverdi i stedet for et hinder.

– Sekundærstasjonen på Montana har autentisitet, arkitektoniske kvaliteter, og kan formidle hundre års krafthistorie på et vis som er umulig på noen annen måte, sier hun.

Identitet og tilhørighet

Verneverdige bygg bidrar til å skape en særegen stedsidentitet, som er viktig for at beboere skal føle tilhørighet. Enkelte bygg skiller seg ut fra det som er nyere, og opptrer som lokale landemerker. Andre steder inngår eldre bygninger i et helhetlig miljø. Verneverdige bygg kan være alt fra UNESCO verdensarv, til et bygg som har lokal verdi for lokalmiljøet som har vokst fram rundt det. Slike bygninger er historiefortellende og identitetsskapende, og kan være en kilde til kunnskap, forståelse, spenning og opplevelser for lokalbefolkning og besøkende.

– Forskning viser at folk opplever økt trivsel når de bor i nærheten av historiske miljøer. I et livsløpsperspektiv er rehabilitering også langt mer miljø- og klimavennlig enn riving og nybygg. Selv om det du bygger blir et nullutslippsbygg til slutt, tar det kanskje 50 år før lavere utslipp fra energibruk veier opp for utslippene i forbindelse med selve byggingen, sier Ingrid.

Lang levetid

Mange gamle materialer og konstruksjonsmetoder har betydelig lengre levetid enn dagens, og er lettere å gjenbruke. Forhåpentligvis vil vi ta lærdom av det. Eksempelvis varer moderne taktekking gjerne bare i 20 år. Derimot er det ganske vanlig at skifer som har ligget i over hundre år, beskytter godt fremdeles.

– Jeg undersøkte nylig et forlatt gårdshus fra 1903. Det hadde original skifer, bortsett fra på et tilbygg fra 1970-tallet, som hadde flatt tak med folietekking. Hovedhuset var i nokså god stand, men i tilbygget bulet taket inn, og fuktskadene var massive, avslutter Ingrid.

Vil du lære mer om gjenbruk av bygg og materialer? Her finner du Urban Insight-rapporten om sirkularitet og sirkulære løsninger.