Visste du at din hage kan ha en positiv effekt på klima?

Bievennlige blomster, vedstabler, regnvannstønner og et rotete hjørne kan ha en positiv effekt på både klima og natur.

– Klimaendringene og utfordringene de medfører kan virke overveldende for mange, heldigvis kan alle gjøre en forskjell, sier landskapsarkitekt Anne Sofie Lileng.

Anne Sofie er utdannet landskapsarkitekt og har jobbet som det de siste 19 årene, hun har også en Cand. mag i botanikk og økologi. Her gir hun deg noen tips til hvordan du kan bruke hagen din som klimatilpasningstiltak.

Slik kan du forberede hagen på regnvær

I fremtiden vil det regne mer, kraftigere og hyppigere, og dette legger press på rørsystemene som skal ta unna regnvann. For å forhindre at regnvannet havner på avveie og fører til skader, bør man håndtere så mye av vannet som man klarer på egen tomt.

– Dersom harde flater byttes ut med plen, bed eller grus vil dette bidra til å forsinke og fordrøye noe av vannet som kommer. I tillegg bør takrenner lede vannet rett ut i hagen, og ikke til ledningsnettet, forteller Anne Sofie.

Alt vannet trenger nødvendigvis heller ikke renne ut, noe kan man spare til fremtidig bruk.

– I gamledager brukte man regnvannstønner for å samle på takvann. Dette vannet kan man bruke til å vanne planter i tørre perioder, og slik unngår man unødvendig vannbruk, sier hun.

Et annet tiltak hun trekker frem er regnbed.

– Det trenger ikke være så vanskelig å lage et regnbed, men det krever at du spar litt. Først må du grave en forsenkning på rundt 70 cm. Når dette er gjort fyller du bunnen med pukk, dette laget skal ha en tykkelse på rundt 30 cm. Over dette laget legger du en filterduk, før du heller over en blanding av sand og kompostjord.  Så fyller du bedet med jord og planter som tåler å stå i vann. Et slikt bed gjør at vannet har tid til å renne ned i jorden, og slik reduseres vannmengden som håndteres gjennom ledningsnettet.

Stjerneskjerm er eksempel på en plante som fungerer godt i regnbed. 

Bra for både mennesker og klima

Anne Sofie trekker frem at blomster, planter og trær i seg selv er gode overvannshåndterere.

– Når det regner vil vannet fanges opp av bladmassen, heller enn å trenge direkte ned i jorden. Store trær og annen vegetasjon tiltrekker seg også vann fra jorden, samtidig som de gir et godt habitat for fugler, insekter og dyr.

I tillegg, sier hun, er hagen et godt sted å være for mennesker.

– Vi vet at grønne omgivelser er bra for mennesker, det gir oss en mulighet til å være aktive, samtidig som omgivelsene har en stressreduserende effekt. Når man jobber i hagen får man også mestringsfølelse, man produserer noe, det blir et resultat og man er fysisk aktiv.

Har man hage, bør man også sørge for at den er levende hele året.

– Blomstring skjer på ulike tider av året, og for de pollinerende insektene er det positivt med en lang blomstringsperiode. Dette skaper variasjon, og gjør uteområdet ditt attraktivt for ulike arter. Hagesentre har god oversikt over hvilke planter som trives best i ditt område, så spør gjerne om hjelp når du er innom.

Peoner er både fine og bievennlige 

I jobben som landskapsarkitekt er estetikken viktig, men Anne Sofie understreker at en hage gjerne kan ha et rotete hjørne eller to.

– En hage må ikke nødvendigvis være helt striglet. Noen dyrearter, for eksempel pinnsvin, trives best i skyggefulle, fuktige områder. Har du en vedstabel bør du unngå å dekke den til, for den fungerer utmerket som biehotell, forteller hun.

Lag en oase på balkongen

I tettbygde strøk, hvor færre har egen hage, oppfordrer Anne Sofie til å plante i både bakgårder og på balkonger.

– I byer er det gjerne færre grøntområder, og da er det viktig at man bruker det arealet man har. Det er mye som tåler å leve på en balkong, her kan du plante matplanter, stauder, busker og små trær. Beplantning på balkonger vil også fordrøye og fange opp vann. Og om du har plass til et lite tre, kan det også bidra til å redusere varmen i leiligheten.

Avslutningsvis oppfordrer hun også til å tenke gjenbruk når man skal ta fatt på hagearbeidet.

– Gjenbruk er en god ting, også i hagen. Kjøper man hagemøbler, plantepotter, kar og møbler brukt, reduserer du utslipp i tillegg til at du bidrar til å motvirke konsekvensene av utslippene. Alt bidrar, og det er fint å tenke på, avslutter hun.

I Urban Insight-rapporten «Neighbourhoods of tomorrow» kan du lese mer om hvordan vi kan forberede våre nabolag på fremtidens utfordringer

Bilder av blomster og planter: Anne Sofie Lileng

Bilde av Anne Sofie: Nicki Twang