Stort engasjement for smarte byer
Digitalisering og smarte byer kan redde verden. Hvis vi vil.
Det var ikke mange som rakte opp hånden da Swecos bærekraftsjef Ørjan Kongsvik Aall spurte en fullsatt sal under Swecodagen i Bergen om hvor mange som trodde digitalisering kunne redde verden.
– Utslippet knyttet til alle verdens serverparker er nemlig like stort som utslippet fra verdens flytrafikk. Disse dataparkene, som utgjør den såkalte skyen, vil komme til å kreve 20 prosent av verdens totale strømforbruk, fortalte Ørjan og lanserte begrepet «skyskam» til lett humring fra salen.
Likevel er bærekraftsjefen behersket optimist.
– Vi vet hva som er problemet. Vi har teknologien og løsningene. Tenk om vi kunne tatt i bruk tilsvarende datamengder som Cambridge Analytica benyttet for å påvirke da Trump ble president og britene stemte for Brexit, slik at folk får lyst til å fikse klima. Da kan kanskje digitalisering redde miljøet. Det er opp til oss, men vi har dårlig tid – 11 år på å halvere verdens klimautslipp.
Burde fått større plass
Et godt samarbeid mellom stat, kommuner, private aktører og innbyggere er nøkkelen til å kunne ta i bruk digital teknologi og utvikle smarte byer slik at det faktisk har effekt på klimaet. Dette temaet gikk som en rød tråd gjennom hele arrangementet.
Statssekretær Paul Chaffey hadde tatt turen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å fortelle om Norges posisjon i den digitale verden.
– Dette temaet burde fått større plass i valgkampen enn det får, sa Chaffey, og minnet om at verdens eksistensielle utfordringer stadig blir større.
Han konstaterte at Norge er verdensledende på de fleste felt som handler om digitalisering, men at det er utfordrende å holde plassen.
– Det er for få som vil utdanne seg innen og jobbe med teknologi. Regjeringen jobber med å organisere virkemiddelapparatet rundt dette. Mange av utfordringene kan også løses ved at staten samarbeider bedre med private aktører, sa han.
Eiendomsbransjen på vei
Harald Schjelderup, styreleder i PropTech Innovation, og Jørgen Pedersen, konserndirektør finans og forretningsutvikling i BOB trakk frem at eiendomsbransjen har en jobb å gjøre med digitalisering. Bransjen er på vei inn i digitaliseringsbølgen, men er umoden sammenlignet med andre sektorer.
Disse utfordringene håper de å kunne løse gjennom samarbeidet i PropTech Innovation, et klyngeselskap for innovasjon og nyskaping innen byutvikling, samfunnsbygging og forbrukersmarte løsninger i eiendomssektoren. Til tross for at selskapet ikke er mer enn et år gammelt, har det allerede 53 medlemmer fra eiendom, rådgivning og akademia.
– Gjennom Proptech samarbeider vi om utfordringene vi står overfor og legger til rette for radikale eller gradvise endringer i måten vi kjøper, leier, selger, bygger og administrerer bolig- og næringseiendom. På denne måten kan vi styrke utviklingen av norsk eiendomsteknologi, sier Pedersen.
Smarte havner
Fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner og forretningsutvikler Nils Møllerup i Bergen Havn la frem status for veien videre for norske havner, der digitalisering og elektrifisering er sentrale faktorer for å utvikle smarte byer. Administrerende direktør i Sweco Grete Aspelund supplerte med å presentere Swecos rapport om hvordan norske havner kan styrke posisjonen i transportkjeden og tenke smart i havneutviklingen.
– De neste fem årene skal vi definere hvordan Bergen havn skal se ut de neste 50 årene. Det er kjempevanskelig. Godshavnen i Bergen skal flyttes til Ågotnes 26 kilometer unna. Vi må sette av areal i byen for å ta imot godset som skal til sentrum. Det er en het potet, men Bergen skal ha varer, det kommer vi ikke unna uansett hvor mye vi digitaliserer, sa Bergen Havn. .
Flaggskip
Gunnar Hernborg, prosjektdirektør i GC Rieber, rundet av arrangementet med å presentere eiendomsselskapets nye kontorbygg i Solheimsviken – «Skipet» som skal stå ferdig i november 2020.
BREEAM excellent-bygget settes opp i massivtre og setter dermed et radikalt lavere Co2-avtrykk enn et betongbygg. Skipet er spekket med smarte, miljøvennlige løsninger. Her er det solceller i fasade og på taket, fjernvarme, kjøling fra sjøen og et anlegg som gir nytt liv til utrangerte batterier fra Nissan Leaf-biler.
– Massivtre trenger ikke koste mer enn andre bygg. Med løsningene våre kan vi jevne ut strømforbruket og håndtere varierende strømpriser og nettleie bedre, avsluttet Hernborg.