Bli med til Sirkulærbyen
Kan et område midt i byen bli sirkulært, med alt fra energi til materialbruk, produksjon, varer og tilbud? Ja! Sier de fem studentene som har hatt sommerjobb i Sweco og Aspelin Ramm.
I sommer har studentene, med bakgrunn fra arkitektur- og ingeniørfag, undersøkt hvordan et område som strekker seg fra Nedre Akerselva til Grønland kan bli sirkulært. På fredag presenterte de sine forslag til hvordan «Sirkulærbyen» kan utformes.
– I dag preges området fra nedre Akerselva til Grønland av harde flater, et svakt og usammenhengende sykkelnettverk og mye biltrafikk, slik trenger det ikke være i fremtiden, sier sommerstudent Sara Græsli.
(Sara Græsli (t.v) og Marthe Bjella (t.h) presenterte sirkulærbyen på vegne av studentgruppen. Foto: Nicki Twang)
Algeproduksjon og garasjedyrkning
Under presentasjonen la studentene frem flere forslag til hvordan området kan bli sirkulært.
– For å sikre at bydelen blir selvforsynt må vi legge til rette for både energi- og matproduksjon, derfor foreslår vi å erstatte gamle parkeringskjellere med helårsproduksjon basert på hydroponiske dyrkningsmetoder. I tillegg må alt ubrukt areal i bydelen få nye funksjoner, kanskje kan algeproduksjon og insektfarmer bli fremtidens kortreiste mat, sa Marthe Bjella.
Studentene trakk også frem vindturbiner, solceller og -fangere, og biogassanlegg som energikilder i området.
– Her skal all energi være fornybar. Vi foreslår også vertikale vindturbiner og ballongturbiner som energikilder. Videre vil også algeproduksjon bli en del av energimiksen, fortalte Græsli.
I sirkulærbyen er det også et stort fokus på gjenbruk.
– Et viktig premiss for å redusere utslipp er å redusere forbruk. Derfor vil vi opprette sirkulære handelssentre hvor gjenbruk, deling, fiksefasiliteter, resirkulering og ombruk står i fokus. For å gjøre det enkelt for folk å velge bærekraftig vil vi også lansere en «Sirkulær-app» hvor man får oversikt over alt av varer og tjenester som finnes på området.
Oslos grønne drøm
Oslo S utgjør en stor del/10 prosent av området studentene har utforsket i sommer, og her ønsker de å transformere skinneområdet til en produserende, innbydende og grønn ferdselsåre.
(Her er studentenes forslag til hvordan arealet over skinnene på Oslo S kan bli. Illustrasjon: Sweco)
– I dag brukes ikke arealet over skinnegangene, og her er det et stort potensial. Perrongtaket kan for eksempel brukes til matproduksjon, mens solceller kan dekke skinnegangen. Vi foreslår også å legge et grønt lokk over deler av området, og gjøre dette til en grønn ferdselsåre som kan brukes til både lek og gange, sa Bjella.
Adm. direktør i Sweco Norge; Grete Aspelund, konsernsjef i Aspelin Ramm; Gunna Bøyum og ordfører i Oslo; Marianne Borgen innledet arrangementet.
(F.v: Adm. direktør i Sweco Norge; Grete Aspelund, ordfører i Oslo; Marianne Borgen og adm. dir i Aspelin Ramm; Gunnar Bøyum. Foto: Nicki Twang).
Etter presentasjonen var det duket for panelsamtale om Sirkulærbyen.
(F.v: Marianne Borgen, Kristine Laake; innovasjonssjef Norsk Gjennvinning, Rasmus Reinvang; byrådssekretær for byutvikling (MDG), og Geir Graff-Kallevåg; direktør utvikling og bygging at OBOS Eiendom, stilte til samtale. Foto: Nicki Twang)