Huntonstranda – arkitektkonkurranse

Sweco har mottatt delt 2. premie i åpen internasjonal arkitektkonkurranse om utvikling av Huntonstranda. Huntonstranda er et tidligere industriområde som ligger ved Mjøsa. Gjøvik kommune og de andre grunneierne ønsker å transformere området til en levende bydel som knytter Mjøsa bedre til sentrum. Bidraget brukes som underlag for den videre beslutningsprosessen i kommunen for lokalisering av nytt kulturhus og videre utvikling av området.

FAKTA

Prosjekt: Huntonstranda

Oppdragsgiver: Gjøvik kommune & øvrige grunneiere

Sted: Gjøvik 

Periode: 2017-2018

Fase/program: Mulighetsstudie, områdeutvikling / Bolig, næring inkludert hotell, tjenesteyting, kultur og allmennyttige formål

Bruttoareal: ca. 150 000 m2

Kompetanse: Byplan, arkitektur, landskap, miljø og blågrønne strukturer, trafikk/mobilitet

Samarbeid: HRTB Arkitekter, Dag Jørgensen

Foto/illustrasjon: Sweco / HRTB Arkitekter

OPPGAVE OG LØSNING

Landskapelig og industriell identitet
Gjøvik sentrum preges av et samspill mellom prominente landskapselementer og viktige økonomiske aktiviteter, som har vært sentrale i Gjøviks historiske utvikling. Helt siden Gjøvik vokste frem som industriby langs Hunnselva, har disse elementene dannet et rammeverk for plasseringen av byens viktigste funksjoner.

Stort potensial
Gjøvik sentrums grunnleggende bystruktur har stort potensial for videreutvikling. Utviklingen av Huntonstranda kan bidra til forsterkning av Gjøviks overordnede bystruktur. Storgata er allerede etablert som en tydelig akse i bybildet. Hunnselva er også i ferd med å få tilbake rollen som et viktig og identitetsskapende element. Elva fremstår også som en attraksjon i seg selv - som byens kultur- og kunnskapsakse. I et byutviklingsperspektiv er den tredje aksen, Mjøsapromenaden, kanskje den minst utnyttede av de tre hovedaksene i denne trekanten.

Lokalisering av kulturhus
NTNUs campus, Fjellhallen og CC senteret fungerer som tydelige sluttpunkter, og er dessuten viktige destinasjoner. Det foreslås å plassere det planlagte kulturhuset i enden av kultur- og kunnskapsaksen, som allerede er under etablering langs Hunnselva. Dette vil forsterke det planlagte kulturhusets rolle som byens viktigste kulturfunksjon. Denne plasseringen vil også knytte Hunnselva og Mjøsapromenaden sammen, og dermed binde sammen byen og Mjøsa på en klar og tydelig måte.

Generasjonsbydel - variasjon i boligtyper
Det foreslås en enkel bebyggelsesstruktur med blant annet mellomstore kvartaler, oppløst tunstruktur, og et eget kunnskaps- og kulturkvartal, samt en tyngre generell bebyggelse. Strukturen vil legge til rette for en god variasjon i boligtypologier og boområder. Strukturen er også godt egnet for trinnvis utbygging, med variasjon innenfor hvert byggetrinn for å sikre en balansert samfunns- og markedsmessig utvikling av området.

Forskerboliger/studenthybler rettet mot mastergrad- og Phd-studenter foreslåes plassert nærmest sentrum og jernbanestasjonen, i tilknytting til en ‘kunnskapshub’. En kunnskapshub kan huse en næringsinkubator, et infosenter om NTNU og lokale kunnskapsbedrifter, samt møte- og co-working fasiliteter.

Pop-up byutvikling
For å synliggjøre utviklingen av området foreslås det en etablering av strategiske punkter eller temporære tiltak med vegetasjon og kunst. Aktiviteter som konserter markerer de forskjellige fremtidige stedene i planen, og gjør brukere og naboer bevisste på «Nye Huntonstranda»

Økologi
Hunnselva gjennom Gjøvik sentrum var opprinnelig et elvedelta, men er i dag kanalisert. Vi foreslår å skape nye vannløp i området for å synliggjøre dette historiske perspektivet. Rensebassenget og nytt bekkeløp i sør henviser til Hunnselvas gamle sideløp. Der nye vannspeil ikke lar seg skape grunnet terrengutfordringer, vil vi ligne åpent vann ved for eksempel glassflater og tørre grøfter. Ved større regnmengder kan grøftene dessuten brukes for oppsamling og avrenning av regnvannet.

Planområdets verdi for naturmangfold er først og fremst tilknyttet Hunnselva og Mjøsa. Hunnselva er en viktig gytebekk for Mjøsas storørretstam. Ørretstammen bruker Hunnselva som gyte- og oppvekstområde på strekningen fra utløpet og opp til Huntonkulpen. De nederste delene av Hunnselva og utløpet mot Mjøsa peker seg ut som et viktig overvintringsområde for en rekke fuglearter, særlig andefugler. Hunnselva og utløpet i Mjøsa er såpass viktige at det ikke planlegges konstruksjoner i elva. En gangsti i dagens kantstein har ikke negative konsekvenser for naturen, men åpner området for små og større spaserturer, slik at en kan oppleve elva bedre. Mjøsas kantsone består av kantstein og har i dag ikke stor verdi. Ved å trekke inn vannet og skape nye vannspeil og kantsoner, åpnes området for flora og fauna. Vannet med vann- og kantvegetasjon byr på biotoper til blant annet øyestikkere, amfibier, sommerfugl og spurvefugl. Muligheten til å utforske naturen her er stor, og egner seg godt for for eksempel barnhagebesøk. 

KONTAKTPERSONER

  • Kristine
    Månsson
    Gruppeleder Byplan og arkitektur
    +4741605895
    Fraq r-cbfg