Opprinnelig var øya Langøyene i Oslofjorden to frittstående øyer; Nordre og Søndre Langøy. På begynnelsen av 1900-tallet hadde Kristiania (nåværende Oslo) behov for en avfallsplass, og det ble besluttet å opprette et avfallsdeponi i sundet mellom de to øyene. Det ble senket skipsvrak for å skape effektive barrierer mellom øyene. I perioden mellom 1908 og 1948 fungerte sundet som et avfallsdeponi for Oslo kommune. På begynnelsen av 1950-tallet ble «søppelsletta» mellom øyene planert og gresskledd, og øya ble raskt et populært feriemål for badegjester og teltere.

Prosjektet «Miljøtiltak Langøyene» har sørget for at det tidligere avfallsdeponiet sikres, og at miljøgifter ikke lekker ut og forurenser Oslofjorden. I tillegg har prosjektet bidratt til at Langøyene kan benyttes av publikum i lang tid fremover.

Prosjektet har bidratt til å redusere forurensning av Oslofjorden. I tillegg har tildekkingen på land har bidratt til at avfall ikke lenger er synlig på gressletta, slik at øya blir et hyggeligere sted å feriere på for publikum. Prosjektet har også økt sikkerheten for de besøkende til øya ved å etablere spuntvegger for å forhindre utglidning av landarealer i sjø, samt at ny kai ivaretar sikkerheten ved av- og påstigning.

Hovedformålet med prosjektet på Langøyene har vært å forbedre livet under vann og på land. Byggherre har stilt krav om fossilfri byggeplass som er et tiltak for å stoppe klimaendringene.

Den geotekniske prosjekteringen i prosjektet har ivaretatt sikkerheten mot utglidning av landarealer i sjø, som igjen minimerer faren for personskade for de besøkende. En robust løsning for å sikre deponiet mot skader fra erosjon vil bidra til redusert forurensning ut i havet, og på denne måten gi forbedret levevilkår under vann.

Utfordringer knyttet til stabilitet på sjøbunnen utenfor Langøyene har gitt rom for å tenke nytt og finne nye bærekraftige løsninger.