Sweco lanserer Elektrifiseringsbarometeret

/siteassets/nyheter/nyheter-mars-2020/elektrifiseringsbarometeret-770-generell.jpg

Sweco lanserer Elektrifiseringsbarometeret

2 april 2020
Nysgjerrig på hvordan det går med elektrifiseringen av den norske transportsektoren? Nå lanserer Sweco Elektrifiseringsbarometeret.

Norge har forpliktet seg til å redusere sine nasjonale utslipp, i ikke-kvotepliktig sektor, med minst 50 prosent innen 2030 i forhold til 1990-nivå. Skal vi nå dette målet må utslipp fra veitrafikken reduseres.

– En elektrifisering av bilparken vil bidra til å redusere utslippene fra veitrafikken betraktelig. Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til andel elbiler i befolkningen. Dette gjelder både for den totale andelen av kjøretøy og når man ser på nybilsalget, men vi har femdeles en vei å gå, sier energirådgiver og elektrifiseringsekspert Eirik Hordnes.  

I Nasjonal transportplan er det mål om at alle nye personbiler som blir solgt i 2025 skal være nullutslippsbiler.

– I tillegg finnes det mål for andre typer kjøretøy. For eksempel skal alle nye bybusser være nullutslippsbusser eller gå på biogass i 2025, det samme med lette varebiler. I 2030 er målet at alle tyngre varebiler skal være nullutslipp, mens 50 prosent av nye lastebiler skal være nullutslipp, sier Eirik.

Elektrifisering kan redusere en stor del av Norges klimagassutslipp

I 2018 så Norges klimagassregnskap slik ut:

– Her ser man at transportsektoren faktisk er den største kilden til Norges klimagassutslipp. Dersom man tar utgangspunkt i veitrafikken ser man at denne delen av sektoren står for 17 prosent av alle utslippene. Klarer vi å elektrifisere denne sektoren, kan vi redusere våre klimagassutslipp betraktelig, forteller Eirik, som også presiserer at dette vil gi oss et fortrinn når de andre transportformene elektrifiseres.

Det er Eirik som står bak Elektrifiseringsbarometeret, og han trekker frem at målet med barometeret er å gi en lett tilgjengelig og detaljert oversikt over hvordan elektrifiseringen av veitrafikken ser ut.

– I Elektrifiseringsbarometeret tar vi temperaturen på hvordan det går med elektrifiseringen av den norske transportsektoren, kjøretøy for kjøretøy – måned for måned. Oversikten gir innsikt i hvor nærme vi er å nå målet om nullutslipp i transportsektoren, og inkluderer elektrifiseringen av personbiler, lastebiler, busser og varebiler, forteller Eirik, før han fortsetter: – på sikt vil vi også inkludere luft- og skipsfart.  

Barometeret tar for seg fire kjøretøytyper, som i alt står for godt over 90 % av utslippene i veitrafikken. Disse er: personbiler, busser, lastebiler og varebiler. I Elektrifiseringsbarometeret inngår både helelektriske og hydrogendrevne kjøretøy. Vi baserer oss også på SSBs definisjon av nullutslipp. Dette betyr at produksjon av kjøretøy og drivstoff ikke inngår i barometeret.

Slik ser elektrifiseringen av norsk transportsektor ut i dag

Det er ingen tvil om at den norske transportsektoren beveger seg i riktig retning, og under ser du andelen nullutslippskjøretøy av samlet kjøretøybestand per kjøretøytype fra 2017 til og med 2019.

– Ved utgangen av 2019 fantes det 268 244 helelektriske kjøretøy i Norge, og selv om den prosentvise andelen per kjøretøy kan virke beskjeden, er den totale økningen relativt høy.

Fra 2018 til 2019 økte andelen nullutslippskjøretøy med 34 prosent.

– I realiteten betyr dette at det, ved utgangen av 2019, kjørte 199 nullutslippsbusser, 260 688 nullutslipps-personbiler, 7736 utslippsfrie varebiler og 22 nullutslippslastebiler på norske veier, og det er en positiv utvikling. Ser man alle kjøretøyene under ett, kommer det frem at 7,9 prosent av den norske kjøretøybestanden nå er nullutslipp, utdyper han.

Eirik trekker frem oppgraderingen av bussparken som et godt eksempel på utviklingen. 

– I 2019 kom elbussene virkelig på banen, og antall elbusser økte med hele 374 prosent. I Trondheim var nesten 42 prosent av alle nye busser elbusser, sier han.

Her finner du en detaljert oversikt over den norske kjøretøybestanden.

Ladeinfrastruktur

I dag er det Oslo, Stavanger og Bergen som har størst andel nullutslippsbiler, og i takt med at andelen elektriske kjøretøy øker, øker også behovet for ladeinfrastruktur.

– En utfordring med elektrifiseringen av bilparken er at andelen offentlige ladepunkt henger etter. Selv om det har vært en økning også her, var det kun 15 128 offentlige ladepunkt ved utgangen av 2019. I praksis betyr dette at 17 elbiler må dele på hvert offentlige ladepunkt. En konsekvens av dette er at flere elbileiere opplever å stå i ladekø, noe som kan legge en demper på den fremtidige elektrifiseringen av bilparken, forteller Eirik.

Energirådgiveren understreker at de fleste elbilistene har lademuligheter hjemme eller på arbeidsplassen, og at dette kan redusere behovet for offentlige ladere. Han trekker likevel frem at vi i fremtiden vil ha et økt behov for offentlig ladestruktur.

– Denne infrastrukturen vil variere, og det er snakk om både ulike former for ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner. På sikt får vi andre måter å lade på. Nå utforskes det blant annet om man kan lade ved hjelp av induksjonsmatter i asfalten eller via kontaktledninger. Disse overføringsløsningene legger til rette for underveis-lading, og vil være særlig aktuelle for tyngre kjøretøy.  Uavhengig av hvordan vi lader, vil behovet for andelen ladere øke, avslutter han.

På vei mot tippepunktet

Dersom målet er en fullstendig elektrifisering av den norske bilparken, har vi fremdeles en vei å gå. Heldigvis er utviklingen positiv. Under får du en oversikt over elektrifiseringen av den norske bilparken fordelt på personbiler, varebiler, busser og lastebiler.

 

Her finner du definisjonene som ligger til grunn for begrepene. 

Eirik
Hordnes
Energirådgiver, Bergen
+4745206653
Fraq r-cbfg