Sirkulærbyen

/siteassets/nyheter/nyheter-og-urban-insight-juni-2020/sirkularbyen.jpg

Sirkulærbyen

25 juni 2020
I løpet av sommeren skal fem arkitektur- og ingeniørstudenter finne ut av hvordan et område midt i byen kan bli sirkulært, med alt fra energi til materialbruk, produksjon, varer og bymessige tilbud.

La oss starte med noen tall. 70% av planeten vår består av vann, nøkkelen til alt liv. Men tilgangen til ferskvann er 1%. 70% av denne ene prosenten brukes i matproduksjon. 1 av 7 mennesker i verden lever i hungersnød og 33% av maten som produseres, kastes. I dag er verden kun 8,6 % sirkulær. Er det bærekraftig? Svaret er åpenbart nei. Vi er midt i en klimakrise, og kloden skriker etter at vi begynner å ta vare på ressursene. Byer består av kun 3% av jordens flate, men likevel det aller meste av forurensning og ressursbruk. Så hvordan skal vi fikse byene våre?

Take pollution down to zero

Husker du Captain Planet, klimasuperheltserien fra 90-tallet der fem unge mennesker sammen skulle redde jorden gjennom å forene sine krefter? Våre fem studenter har kanskje ikke en like stor oppgave, men den er kompleks nok. For hva hvis Nedre Akerselva var en egen planet?

Ressurseffektivitet vil si at ressursene skal forbli i økonomien lengst mulig. Studentene må finne en løsning for hvordan det utvalgte nabolaget kan fungere i seg selv – selvforsynt og selvforsterkende. Hvordan skal de ordne den indre dynamikken i kvartalet, og hvordan skal fremtidens bygg utformes for å siden kunne demonteres? Dessuten må de finne ut av hvordan de sosiale strukturene skal ordnes og hvordan bytte av varer og tjenester mellom mennesker skal foregå i et helt livsløp. 

– Det blir spennende å ha ombruksperspektivet med seg gjennom alle elementene av oppgaven. Jeg tror det er viktig å tenke «Kunne jeg selv bodd her?». Vi skal finne løsninger som er menneskevennlige, ikke bare praktiske, sier Sara Græsli. Hun har en bachelor i bygg og tar master i bærekraftig arkitektur ved NTNU.

Ingenting inn, ingenting ut

Det finnes nok av inspirasjon å hente. Jenny Mäki fra White Arkitekter presenterte den mest utopiske visjonen for studentene: ReGen Village. Visjonen er en økolandsby der organisk dyrkning mellom husene kobler landsbyen sammen. Husene skal ikke bare være nøytrale, men positive. Både når det gjelder materialer, men også hva husene leverer. Man skal ikke bare være koblet opp mot naturen, man skal leve i ett med den. Selvforsynt og sirkulært. Ingenting kommer inn, og ingenting går ut.

– Visst är det mysigt? sier Jenny.

Kanskje er det mysigt. Men er det mulig? Kan man klare å skape den selvforsynte landsbyen? Det blir i alle fall et sosialt eksperiment. Og kanskje det er en utopi, men det har vært gjort før. Nesten.

På 90-tallet satset Stockholm på en bydel med et indre kretsløp, og Hammarby Sjöstad ble etterhvert et internasjonalt forbilde. Tanken var å bygge ressurssparende, energieffektivt og uten å bruke miljøskadelige materialer. Her har søppel, energi og vann blitt viktige elementer for å lykkes med et selvforsynt område.

Men nå er det Oslo det gjelder. Lille Oslo, en egen planet. Alle gatene forskjellige land. Hvert strøk en verdensdel. Vil de klare det? Er fremtidens by sirkulær? Er det en kombinasjon av det sirkulære og lineære?

Vi ønsker sommerstudentene lykke til – og vi suser av gårde, alle mann.

Mer informasjon om sommerstudentprosjektet finner du her.

Sirkulærbyen er et sommerstudentprosjekt i regi av Aspelin Ramm og Sweco 

Foto: Nicki Twang