Mot en mer fiskevennlig vannkraftproduksjon

/siteassets/nyheter/nyheter-novdes-2020/forst-markus-sweco-770-x-380.jpg

Mot en mer fiskevennlig vannkraftproduksjon

17 desember 2020
Vannkraft er en av de viktigste og mest brukte fornybare energikildene. I det EU-finansierte forskningsprosjektet FIThydro har forskere sett på hvordan vannkraftproduksjon også kan bli mer fiskevennlig.

I FIThydro-prosjektet (Fishfriendly Innovation Technologies for Hydropower) har forskere og fageksperter studert miljøpåvirkningen fra eksisterende vannkraftverk over hele Europa.

I dag er en utfordring med flere av de eksisterende vannkraftanleggene at de ikke lever opp til kravene som er vedtatt i EUs vannkraftdirektiv. FIThydro-prosjektet har utviklet og forbedret metoder, modeller og verktøy, slik at vannkraftverk på tvers av Europa skal kunne leve opp til EU-kravene.

– Å bruke vannkraftanlegg innebærer ofte store inngrep i miljøet, og kan medføre endringer i akvatiske habitat eller øke fiskedødelighet. Målet med prosjektet har vært å gjøre vannkraft mer fiskevennlig, og mer miljøvennlig og bærekraftig, sier Markus Först i Sweco.

Resultatet av forskningsprosjektet er blant annet en fareindeks for fiskebestand, simuleringer for fiskevandring, og et åpent og tilgjengelig verktøy for planlegging av vannkraft og miljøforbedringstiltak.

Fareindeks for fiskebestand og simulering av fiskevandring

I prosjektet har forskerne og fagekspertene undersøkt hvordan vannkraftproduksjon påvirker nærliggende økosystemer, med spesielt fokus på fiskebestanden. For å sikre spredning, både når det gjelder geografi og vannforhold, har de gjennomført tester på 17 ulike lokasjoner på tvers av Europa.

– Basert på eksisterende data har vi fått innsikt i hva som kjennetegner fiskens levetid, reproduksjonshastighet og vandringsatferd på ulike lokasjoner. Denne informasjonen har blitt brukt til å utvikle en indeks som viser hvordan bestemte fiskearter påvirkes av kraftproduksjon, og hvor mye de tåler, sier Markus.

Prosjektet har også undersøkt hvordan vannkraftproduksjonen påvirker fiskens vandring.

– Her har vi sett på hvordan fisken påvirkes av trykkendringer, og hva som må til for å lede fisken bort fra turbinene. I prosjektet har vi utviklet sensorer og simuleringsmodeller som kan brukes for å justere kraftverkets drift under fiskevandringsperioder for å minimere skade på fiskebestanden, fortsetter Markus.

Nettverksverktøy med åpen tilgang

Et av hovedresultatene fra prosjektet er et beslutningstakningssystem som kan brukes ved planlegging og vurdering av vannkraftverk. Brukeren, eksempelvis en kraftprodusent, kan legge inn data om typen kraftverk, beliggenhet, fiskebestandene i området og andre egenskaper. Med utgangspunkt i miljøpolitiske krav og internasjonale forskrifter, analyserer programvaren dataene for å beregne nivået på miljørisikoen og fiskebestandens fare, og anbefaler avbøtende tiltak. Det er også opprettet en Wiki i som kan brukes som oppslagsverk og informasjonsinnhenting.

– Det er forskjellig praksis i alle land, men kunnskapsutvekslingen er ennå ikke der den skal være. For eksempel er folk ofte uvitende om tiltak som er testet ut og påvist effektive andre steder. Vi håper at de utviklede systemene vil støtte et nettverk av kunnskap, sier professor Peter Rutschmann fra det tekniske universitetet i München og koordinator for FIThydro-prosjektet.

Det fireårige prosjektet er koordinert av Technical University of Munich (TUM) og består av 26 partnere (13 fra forskning, 13 industrielle) fra 10 land og involverer flere av de ledende selskapene i sektoren for fornybar energi og vannkraft i Europa. Sweco, SINTEF Energy, NTNU og Statkraft representerer de norske selskapene involvert i prosjektet.