Islands første, store vannbehandlingsanlegg

/siteassets/nyheter/nyheter-april-2020/island-vannbehandlingsanlegg-sweco.jpg

Islands første, store vannbehandlingsanlegg

30 april 2020
I Reykjavik kommer drikkevannet fra grunnvann, og islendingene har nytt godt av å ha en drikkevannskilde som ikke krever vannbehandling. I 2017 endret dette seg.

Det hadde vært en ekstra kald vinter, og telen hadde lagt seg i den islandske hovedstaden. Da været omsider ble mildt, rant regn- og smeltevann via marken og ned i noen av grunnvannsbrønnene til Reykjaviks vannforsyningsselskap.

–  Vannet som trengte ned til grunnvannet var forurenset, og drikkevannet ble derfor infisert av bakterier. Dette vannet ble pumpet direkte ut i innbyggernes kraner, og det kunne fått alvorlige konsekvenser, forteller Swecos Lars Enander.

Under en rutineprøve ble det avdekket høy bakteriekonsentrasjon i drikkevannet, og kommunen gikk ut med kokevarsel. Lars understreker at dette var en helt spesiell hendelse som man ikke hadde erfaring med fra tidligere.

– Grunnvann fra beskyttede områder er normalt en sikker drikkevannskilde, da det ligger beskyttet til under bakken. På Island er det strenge restriksjoner knyttet til hvilken aktivitet som kan foregå i nærheten av drikkevannskildene, for å forhindre at vannet skal bli forurenset, forteller Lars.

(Det var i dette området grunnvannsbrønnene befant seg)

Restriksjonene innebærer for eksempel rekreasjon på området, og forbud mot både transport- og byggevirksomhet i nærheten av grunnvannsbrønnene.

– Det vil likevel alltid være en fare når vann fra overflaten trenger ned i grunnvannsbrønner som ikke er dype nok. Her var det i tillegg en spesielt hard vinter, etterfulgt av en mild vår, som skapte problemer, påpeker Lars.

Det var første gang man hadde så store problemer med bakterier i drikkevannet, og Reykjavik kommune så til Norge for råd.

– Kommunen ønsket å bygge et anlegg for desinfisering av drikkevannet med UV-bestråling, men hadde ingen erfaring med denne typen anlegg fra tidligere. Sweco ble hyret inn for å bistå i prosessen med å lage en teknisk spesifikasjon for anlegget, anskaffe en UV-leverandør og følge opp anlegget fra start til ferdigstillelse, forteller han.  

Reykjavik kommune hyret inn Lars som fagekspert i denne prosessen.

Uberørt naturressurs

Lars trekker frem at islenderne er stolte av det rene drikkevannet sitt, og at man på Island generelt er skeptiske til å behandle det.

– I Norge bruker man ofte en kombinasjon av klor og UV-stråling for å fjerne bakterier og andre mikrorganismer i drikkevannet. På Island var det utenkelig å tilsette kjemikalier til vannet. Resultatet ble et UV-anlegg, hvor man bruker UV-stråling for å drepe bakteriene, sier Lars.

Til tross for at Reykjavik nå har et vannrensingsanlegg, er det ikke i bruk hele året.

– Nå er kvaliteten på grunnvannet tilbake til normalen igjen, og anlegget er kun i drift om vinteren. UV-anlegget fungerer som en ekstra sikkerhet, og sørger for at man unngår å måtte sende ut nye kokevarsel til hele befolkningen avslutter Lars.