Det grønnes superkraft

/siteassets/nyheter/nyheter-og-urban-insight-juni-2020/det-gronnes-superkraft-770.jpg

Det grønnes superkraft

4 august 2020
– En satsning på grønne områder i byene handler ikke bare om trivsel og estetikk. Trær, planter, rennende vann og blomster i byrom gir store tilleggsgevinster, sier landskapsarkitekt Torunn Hognestad.

Klimaet er i endring. Været blir varmere, våtere og villere. For å ruste oss mot endringene som kommer, mener Torunn at vi må se til naturen og herme etter den.

– Vi vet at gode grøntområder øker trivselen, men det grønne gjør så mye mer enn det. Dersom man har rikelig med trær og annen vegetasjon, og utnytter grøntarealer på en god måte, kan man forhindre at overvann havner på avveie. I tillegg til at det bidrar til å stabilisere temperaturen i byene, forteller hun.

Gjør byen levelig året rundt

De siste årene har klimatilpasningstiltak som kan forebygge skadene etter store regnskyll fått stadig mer oppmerksomhet, mens tiltak som kan dempe konsekvensene av stigende temperaturer og hetebølger ikke står like høyt på agendaen.

– I juni ble det satt flere varmerekorder rundt om i Norge og behovet for svale områder meldte seg, sier Torunn.

Hun trekker frem at tiltak som skal håndtere overvann også bidrar til å skape svale byrom.

– Trær tiltrekker seg vann når det regner og gir skygge når solen steker. Vi plasserer ofte benker rundt og under trær, og det skaper svale rom – selv midt i byen. 

Også permeable flater er gode klimatilpasningstiltak.

–  Vi må unngå å dekke byene våre med tette og harde flater, og heller jobbe for å fremme de gode, grønne løsningene. Tak og vegger absorberer energi fra solen og gjør byen varm. Dersom vi skaper grønne byrom, og dekker fasader og tak med vegetasjon vil det ha en positiv effekt, sier hun.

Ja, til grønne tak

En annen positiv effekt av å gjøre byene grønnere er at det gir oss flere oppholdssteder.

– Byene blir tettere og vi må utnytte den plassen vi har tilgjengelig, også takene. Dersom man anlegger grønne tak vil dette bidra til å senke temperaturen, samtidig som det isolerer på vinteren. Vi har gode erfaringer med grønne tak og jeg tror at vi fremover vil se flere grønne fasader, sier hun.

Landskapsarkitekten understreker at bygg må dimensjoneres riktig for å tåle jordmassene som legges på taket, samtidig som vegetasjonen bør være høy for å unngå at taket blir for varmt. 

Bra for mikroklimaet

Når det plantes blomster, busker, trær og anlegges parker og grønne arealer vil det også ha en positiv effekt på mikroklimaet og være bra for insekter.

– Beplantning har en temperaturregulerende effekt, og det er bra for ulike organismer. I byene vil varmeøyeffekten gjøre at temperaturen er høy også om kvelden, men beplantning vil bidra til å senke temperaturen når solen går ned. Dette er bra for oss som skal sove, og ikke minst for fugler og insekter, sier hun.

Hun understreker også at grønne byrom øker trivsel og skaper uformelle møterom, spesielt om sommeren.

– Under pandemien har flere, spesielt de unge, vært flinke til å møtes ute, og dette har vist oss hvor viktige disse møteplassene er. Når finværet kommer trekker enda flere til parker og badestrender. I takt med at temperaturene øker, er det viktig at vi sørger for at det grønne får en viktig rolle i by- og områdeplanleggingen, avslutter hun.

Når hetebølger og høye temperaturer inntreffer er det de eldste og yngste som er mest utsatt. I Urban Insight kan du lese mer om hvordan vi skaper levelige byer for alle generasjoner. 
Torunn
Hognestad
Senior landskapsarkitekt
+4795811896
Fraq r-cbfg