Byutvikling for insekter

/siteassets/nyheter/nyheter-urban-insight-november-2020/humle-og-oregano-biologisk-mangfold.jpg

Byutvikling for insekter

12 november 2020
En langstrakt tomt inntil jernbaneskinnene i Drammen sentrum skal transformeres. Det er gode nyheter for byens insekter.

Om byene våre først og fremst ble bygget for insekter, ville de sett ganske annerledes ut. Kanskje ville hvert eneste gatehjørne hatt sin egen hule eik, der hundrevis av insektarter kunne boltre seg uforstyrret? Dessuten ville vi nok ikke engang hatt bilveier, bare grønne korridorer med busker og bekker. Sannsynligvis ville blomstereng være den mest brukte fasadebekledningen.

Det ville bli en ganske ok by, også for mennesker.

Verdens insekter dør

Insekter er uunnværlige. De sprer pollen, rydder i naturen og fungerer som mat for dyr og fugler. Alt de trenger for å overleve, er litt blomsternektar eller pollen og et hulrom der de kan legge egg eller gjemme seg for vinteren.

Likevel dør verdens insekter i rekordfart. Vi står ovenfor den største masseutryddelsen noensinne, og ifølge FN er det neste tiåret kritisk. Om vi ikke klarer å snu trenden innen 2030, kan det være for sent. 

Hvorfor dør de?

Inntil spor 10 i Drammen sentrum ligger en klynge med gamle næringslokaler. Alt er grått, smurt inn i asfalt og dekket av betong. Sett fra Google Maps ligner det et hvilket som helst industriområde i hvilken som helst by: Enda en grå flekk i en ørken av grått.

– Årsaken til at vi har en jevn nedgang av biologisk mangfold i verden, er at vi bygger ned natur og lager store områder som i praksis blir utilgjengelige for livet på land, forklarer Swecos biolog Jan Terje Strømsæther.

Når vi erstatter naturen med harde overflater, fjerner vi livsgrunnlaget for insektene og andre arter. Mange insekter er avhengige av gjemmesteder der de kan legge egg og overvintre. I byen blir disse naturlige skjulestedene fjernet, og insektene har ikke noe sted å bo.

– For å få biologisk mangfold inn i en bykjerne må vi skape grønnere omgivelser og leveområder. Vi må reparere skaden som er blitt gjort fra gammelt av, gjenskape sammenhenger og legge til rette for at byene skal kunne huse både dyr og planter.

Blomstereng og insekthotell

På oppdrag fra Vestaksen Eiendom og Betonmast har Jan Terje kommet med anbefalinger til hva vi kan gjøre for det biologiske mangfoldet på spor 10 i Drammen.

– Her har vi en ambisiøs byggherre som ønsker seg et bygg med høye miljøkvaliteter. For å få til dette, må vi sørge for vegetasjon og gjemmesteder. For eksempel anbefaler vi å anlegge en blomstereng på taket og en til langs togskinnene.

Når byens blågrønne strukturer henger sammen, skaper det nemlig livsnødvendige korridorer for insektene.

Hurra for rufsete hager

Jan Terje har alltid hatt en grunnleggende interesse for naturen. Han vokste opp på Aurskog og tilbrakte store deler av barndommen i skogen og på fisketur. Nå bor han i leilighet midt i Oslo. Derfra forsøker han å hjelpe insektene, for eksempel ved å dyrke planter på balkongen.

– Det er mye du kan gjøre på en balkong for å hjelpe insektene i byen. For eksempel elsker humlene både oregano, timian, tomat og chili. 

Han mener alle som har en hage, bør ha god samvittighet hvis de ikke er så nøye med rydding og luking eller klipper plenen så ofte. For det biologiske mangfoldet, er det bedre å ha det litt rotete og rufsete i hagen.

Om insektene fikk bestemme, ville omgivelsene bli grønnere og villere – og lukte blomster.

Vil du lese mer om biologisk mangfold i byen? Sjekk ut Urban Insight.