Vannbehandlingsanlegg for fremtiden
Hvorfor blir vannet i badekaret farget, og hvordan sikre et vannbehandlingsanlegg mot terror? Sweco har fått bryne seg på mange utfordringer under oppføringen av Lillehammer kommunes nye Vannbehandlingsanlegg.
Lillehammer kommune har investert i nyttvannbehandlingsanlegg på Hovemoen med en prislapp på ca. 250 millioner kroner. Grunnvannsanlegget er et av Norges største, og skal levere 10-12.000 m3 drikkevann daglig til Lillehammer-området og fjellområdene ved Sjusjøen.
Sweco har bistått Lillehammer kommune med å identifisere en fremtidig løsning gjennom forprosjekt, foreberedende arbeider, detaljprosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag og tegninger, samt med oppfølging i byggeperioden og prøvedriftsperioden.
– Vi kan være stolte av dette prosjektet fordi vi har vært totalprosjekterende og mestrer alle fag, og fordi vi har hatt en utrolig bra og veldig tett dialog med kommunen. Det skal vi ikke ta ros for alene, vi har hatt en svært engasjert byggherre i Lillehammer kommune og et godt samarbeid med entreprenører. Det har gjort at alle aktører har vært veldig samarbeidsvillige og at vi har klart å løse utfordringer knyttet til smittevern på en bra måte, sier Hans Olav Røise, Swecos prosjekteringsleder.
Rødt badevann
Ni år etter at Mattilsynet påla Lillehammer kommune å gjøre tiltak, står det nye anlegget nå klart.
– Kommunen har investert i nytt vannbehandlingsanleggfor å fjerne jern og mangan fra drikkevannet og høyne kvaliteten på vannet, og fordi det høye manganinnholdet i vannet har gitt problem med belegg i ledninger. For eksempel har mange abonnenter klagd på rødbrunt vann i badekaret. Det blir det slutt på nå, sier Svein Erik Bakken, Sivilingeniør VA-teknikk.
Godt samarbeid
Swecos tette samarbeid med kommunen har blant annet omfattet ukentlige prosjekterings- og kundemøter med utbygger i prosjekteringsfasen, og deltakelse i byggemøtene i byggefasen over en 3-årsperiode. I samarbeidet har det også vært et stort fokus på å involvere driftspersonalets erfaring i utformingen, blant annet gjennom flere workshops, og dermed få oppført et anlegg som tilrettelegger for effektiv arbeidsflyt og en hensiktsmessig løsning i forhold til arbeidsmiljø.
Det som kunne ha gått galt i den fire år lange prosessen var litt mannskapsbytte underveis, men også det fungerte fint.
– Viljen hos Sweco til å holde på mannskapet og finne kreative løsninger har vært en suksessfaktor. Det har vært utrolig spennende og moro å jobbe med et så flerfaglig miljø. Det har alltid vært noen å ringe til. Hvis du absolutt vil, får du det til, sier Hans Olav Røise.
Fotavtrykk
Da pålegget om tiltak fra Mattilsynet kom i 2012 vurderte først kommunen å bygge på det eksisterende vannverket, men på grunn av risiko og sårbarhet under byggeperioden samt relativt liten forskjell i kostnad, landet kommunen heller på å bygge nytt.
Gjennom hele prosjekteringsfasen hadde kommunen en rekke mål i forhold til å redusere forbruket av ressurser, avfall og vannforbruk som fungerte som ledetråder. Dette var blant annet utstrakt bruk av massivtre, limtre og lavkarbonbetong.
– Politikere i kommunen har vært veldig opptatt av fotavtrykk og ønsket mye bruk av massivtre, der det var mulig. Tanken var å bruke enda mer, men fysiske forhold gjorde at det var bedre å bruke standardprodukter. Det er også brukt en ny type betong som er lavkarbon for å minske utslipp av CO2. Så stor andel massivtre i et vannbehandlingsanlegg kjenner vi ikke til at er benyttet tidligere, sier Svein Erik Bakken.
I forbindelse med forprosjektet og plasseringen av vannverket i et nytt område, bidro Sweco til å finne den mest optimale økonomiske løsningen som både tok hensyn til det omkringliggende landskapet og som gir minimal innvirkning på omgivelsene. Det nye vannverket ligger blant annet høyere i terrenget for å sikre vannforsyningen mot flom fra den nærliggende elva Lågen. Det ble også tatt med en rekke arkitektoniske og miljømessige hensyn for å etablere en bygning med minimal miljøpåvirkning og et uttrykk som er tilpasset det omkringliggende landskapet.
Terrorsikring
I prosjekteringen var det ellers mye fokus på sikkerhet rundt innbrudd og terror. Underveis i prosessen kom det også nye veiledninger og anbefalinger omkring sikring av vannforsyning fra Norsk Vann.
– Vi er sårbare – det er ikke lenge vi lever uten drikkevann. Sikkerheten rundt byggeprosessen og anlegget har derfor vært streng – så streng at det ikke er lov å ta bilder på innsiden. Sikkerhetshensyn har også gjort det mer krevende å finne de gode løsningene. Noe av det man kom frem til var å legge anlegget i flere nivåer. Ellers har man en vesentlig økning i kapasitet på vannbehandlingsanlegget fra tidligere, og man kan nå stenge ut deler for å gjøre arbeid. Og så har man kommet opp med backup-løsninger som reservekraft i tilfelle strømbrudd, sier Svein Erik.
Generalprøven
Det nye vannverket på Hovemoen har nå et areal på 3800 m2 fordelt på to og tre etasjer. Anlegget huser i hovedsak 15 plasstøpte vannbasseng, pumpehall, verksted, garasje, tekniske rom, laboratorium og personalavdeling med kontorer, spise- og møterom, kontrollrom og garderober.
Nå gjenstår det å se om det er brukenes.
– Prosjektet er fortsatt i en prøvedriftfase hvor det nå skal slippes ut behandlet vann i en bekk, og så blir det ut på nett fra tidlig i høst. Det blir spennende å se hvordan det går, avslutter Hans Olav Røise.