Planlegger for fremtidens regn
Når Alexander og Torbjørn er på jobb, planlegger de 50 år frem i tid.
En vanlig strategi for håndtering av overvann har vært å lede regnvannet som treffer bakken inn i rørsystemene, men de siste årene har flere kommuner erfart at dagens rørsystem ikke er dimensjonert for fremtidens ekstremregn.
De siste fem årene har flere kraftige regnskyll ført til oversvømmelser og skader i Bærum kommune. Nå har kommunen iverksatt et omfattende arbeid som skal ruste kommunen for fremtidens ekstremregn. Et av tiltakene er en skybruddsplan for Nadderudfeltet.
– En skybruddsplan er en overordnet plan for helhetlig håndtering av ekstremregn i et nedbørsfelt. Målet med planen er å avdekke hvordan vi kan lede nedbør fra et område hvor det gjør skade, til et område hvor det ikke skaper problemer, sier VA-rådgiver Alexander Achton-Boel.
Skybrudd er en betegnelse på et plutselig og kraftig regnskyll, og man antar at klimaendringene vil føre til at disse skybruddene oppstår hyppigere og blir mer intense i tiden fremover.
– Rørsystemene under bakken har ikke kapasitet til å ta unna ekstremregn. For å unngå at ekstremregnet gjør skade, må man håndtere noe av vannet før det treffer rørene, sier Alexander.
Ekstremregnet kommer
For å kunne gjøre en vurdering av hvor fremtidens ekstremregn kan skape problemer, har de to rådgiverne tatt teknologien i bruk. De lagde først en flommodell over nedbørsfeltet, og simulerte så hvordan det man kaller et 200-års regn kan påvirke bebyggelse og infrastruktur her.
– 200-års regnet er ekstremt, og innebærer at det kan komme 70 mm vann på en time. Man anslår at denne type ekstreme nedbørshendelser vil inntreffe en gang hvert 200. år, og om det ikke iverksettes tiltak som tar unna vannmengdene det medfører – vil det få store konsekvenser, forteller VA-rådgiver Torbjørn Friborg.
Han understreker at tidligere arealplanlegging ikke har tatt hensyn til denne type ekstreme nedbørshendelser, og at dette har ført til at mange av de naturlige flomveiene er bygget igjen eller lagt i rør. Det har skapt noen utfordringer når det kommer til å håndtere de regnene som ikke ledningsnettet kan ta unna.
– Modellen gir oss muligheten til å se hvor vi kan lede fremtidens regn, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å minske skadeomfanget. I modellen ser vi eksempelvis hvordan et boligområde som ligger lavt i terrenget kan påvirkes av overvann fra høyereliggende område, og dette gjør det mulig å finne tiltak som kan bidra til å forebygge skader, sier Torbjørn.
Oppfordrer til flerbruk
Det antas at frekvensen på ekstreme nedbørhendelser vil øke i tiden fremover, men man kan ikke si nøyaktig når eller hvor de vil inntreffe. Samtidig kan det være lenge mellom hver hendelse.
– 99,995 prosent av tiden vil det ikke være behov for disse tiltakene, derfor bør tiltak iverksatt for overvannshåndtering legge til rette for flerbruk. Om man ikke iverksetter tiltak vil det få store samfunnsmessige konsekvenser, det kan føre til ødeleggelse av bebyggelse og innebære risiko for liv og helse, sier Alexander.
Eksempler på fleksible løsninger kan være at man bygger en ballbinge eller en skatepark som tåler å bli oversvømt, at man utarbeider grøntarealer som også fungerer som en flomvei eller at man åpner bekker og elver som ligger i rør.
– En strategisk plassering av disse tiltakene kan bidra til å stoppe eller forsinke vannmengdene, og gjør det lettere å få kontroll over vannet før det renner videre, fortsetter han.
Må tenke helhetlig
Nå har de to VA-rådgiverne, i samarbeid med landskapsarkitekter i Sweco, foreslått 117 tiltak kommunen kan iverksette for å sikre at Nadderudområdet er rustet for de forventede nedbørsmengdene.
– Det er ikke sånn at alle tiltakene skal iverksettes i dag, noen ligger kanskje 50 år frem i tid. Tiltakene skal heller ikke bare gjennomføres som overvannsprosjekter, målet med planen er å gi kommunen et verktøy som gjør det mulig for dem å se hvordan alle prosjektene de jobber med skal kunne ta hensyn til ekstremregnet. Dette betyr at skoler, parker, veier og bekkeåpninger skal inneholde gode løsninger for håndtering av overvann, sier Torbjørn.
De to rådgiverne trekker frem at det har vært spennende å samarbeide med Bærum kommune i dette prosjektet.
– Det er alltid gøy å jobbe for en oppdragsgiver som tar klimaendringene på alvor. Her har vi samarbeidet med representanter fra ulike etater og avdelinger, og vi har inntrykk av at kommunen er opptatt av å sikre at overvann tas i betraktning i alle prosjektene som iverksettes, avslutter Alexander.
Pedro Ardila jobber som byutvikler i Bærum kommune, og har hatt ansvar for å koordinere arbeidet med klimatilpasning i kommunen. Han legger vekt på viktigheten av lokale klimatilpasningstiltak.
– Alle kommuner bør forberede seg på konsekvensene av klimaendringene, og gjennomføre denne type planer slik at man kan forebygge skadene som vi kjenner fra ekstreme nedbørshendelser i norske kommuner og andre land. Min anbefaling er at man bør gjennomføre analysene i tre faser, og at man begynner med en overordnet skybruddvurdering for kommunen. Videre bør man gjøre en detaljert skybruddvurdering på nedbørsfeltnivå, før man gjør en nærmere vurdering og utforming av de viktigste tiltakene, slik at man kan beramme disse i de årlige økonomiske handlingsprogrammene.
Vil du vite mer om hvordan vi kan sikre at byene våre er rustet for klimaendringene som kommer? Les den siste Urban Insight-rapporten her. Der kan du lære mer om hvordan man kan sikre at fremtidens nabolag er både menneske- og klimavennlig. |