0 of 0 for ""

Om vær og vind

Å bygge høyt i Norge er bokstavelig talt i vinden. Men høye bygninger kan skape vindtrøbbel. Da gjelder det å ha riktig kompetanse med seg i prosjektet.

– Når vi jobber med vind er vår jobb å synliggjøre det som kan bli et problem, og ikke minst foreslå og prøve ut skjermingstiltak der det synes nødvendig.

Kjetil Birkeland Moe jobber med strømningsteknikk på Industriavdelingen i Bergen, og bruker simuleringsprogrammer som kan identifisere om vind kan by på problemer i byggeprosjekter. Moe råder utbyggere til å være tidlig ute:

– I kompakte bymiljøer eller på påkostede utformede utearealer er det spesielt uheldig om vind medfører at mennesker slutter å oppholde seg der. Så for en utbygger er det både mer effektivt og økonomisk å ta hensyn til vind i forkant av oppføring, enn halvgode omgripende tiltak i etterkant. Vinden oppfører seg relativt likt i styrke og retning fra år til år – vi har tilgang til veldig gode måledata på dette, så analysene våre har en sterk forankring i virkeligheten. Deretter spiller både terreng og bygg inn – bare hvordan et bygg er plassert i forhold til omgivelsene er den enkleste måten å unngå vindproblemer på, sier Kjetil.

Når han jobber med vindanalyser bruker han en realistisk 3D-modell av alle omgivelsene, som blir grunnlaget for hvordan vinden vil oppføre seg lokalt.

 – Fordelen med å gjøre disse simuleringene er at dersom arkitekten eller planlegger kommer med forslag til endringer, så kan vi teste dem ut og se hvilken effekt disse får, på en realistisk og enkel måte. Når vi først har laget selve analysemodellen, kan man raskt prøve ut nye varianter og tiltak. Og resultatene av dette kan utgjøre en stor forskjell.

Ulykkesprosjektet

Men det er ikke alltid vindanalyser blir inkludert på riktig tidspunkt. For to år siden skulle Erna Solberg klippe snoren til det nybygde Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Tre dager før åpningen blåste det av deler fra himlingen ved inngangspartiet, og Sweco ble hanket inn for å finne løsninger.

– Plater og stål lå krøllet på bakken. Det kunne fått store konsekvenser, men heldigvis kom ingen til skade.

Rådgivere tar allerede hensyn til vindlaster på bygningskroppen, det er ikke noe nytt. Men det det finnes per i dag ingen nasjonale retningslinjer for vindkomfort for mennesker på bakkeplan, eller vurderinger av høy, uskjermet vind, som kanskje kunne forhindret det som skjedde på Haraldsplass. Andre land har vesentlig bedre retningslinjer for dette, som England og Nederland, så her er vi enda litt i startgropen.

– Vi har blant annet sett til London, som har veldig tydelige krav. I England har de også en akademisk forankring til vind, og siden 70-tallet hatt konkrete terskelverdier for vind for ulike typer menneskelige utendørsaktiviteter.

Bedre med mange høye hus enn ett

Overgangen fra vanlige hus til høye hus er det som ofte skaper problemer. For eksempel er et høyt hus alene veldig uheldig hvis det er vesentlig høyere enn de andre som ligger rundt. For transformasjonsprosjektet Mindebyen i Bergen har vi også være inne og gitt innspill til kommunen og hele planområdet, og hva man konkret bør være oppmerksom på når det gjelder fasader og potensielle “problemutforminger”.

Akkurat nå jobber Kjetil og kollegaene med et kvartal i Stavanger. Der er det tenkt en skole og barnehage med tilhørende uteområder. Her måler man kvadratmeter uteområde per barn, og vil ikke risikere at vind plutselig skulle redusere bruken eller tilgjengeligheten for disse arealene. I et slikt prosjekt er det spesielt viktig å komme inn med vindanalysene tidlig.

Verdifull kompetanse

For en utbygger vil det være mest effektivt at den som utfører vindanalysen har en intuitiv forståelse av vind. For det kommer stadig flere tilbydere av helautomatiserte «lavterskel» vindanalyser;

– Vår erfaring er at mange av disse verktøyene gjerne ikke har god nok oppløsning til å brukes i en prosjekt- eller detaljfase, eller at det brukes vinddata uten å ta hensyn til de faktiske lokale forholdene. Et godt eksempel vil igjen være Mindebyen, hvor lokale fjellformasjoner gjør at man vil få uriktige resultater om man ukritisk bruker vindstatistikk som kommer direkte fra nærmeste målestasjon. Og slike feil vil man ikke fange opp i sluttresultatene. Så kvaliteten på analysen vil i stor grad avhenge av kompetanse og erfaring på den utførende part. Enkle «automatiske» vindanalyseløsninger kan absolutt ha noe for seg i en tidligfase, men man må være oppmerksom på gyldigheten av resultatene. Dette er nok hovedforskjellen på oss og andre, at vi ikke nødvendigvis tar alle analyseresultater for god fisk, samt har erfaringen til å unngå disse tidlig i løpet.