Hvordan kan vi forhindre at byene koker over i sommervarmen?
Når solen steker, sommeren er her og gradestokken bikker 30 grader, blir byene våre veldig varme. Noen ganger blir de så varme at det nesten ikke går an å være der. Hvorfor er det slik?
– Blant byens høyhus, parkeringsplasser, betongvegger og asfalterte gater oppstår det noe som heter «varmeøyeffekten», og det gjør byene våre ekstra varme, sier klimastrateg Ørjan Kongsvik Aall.
Varmeøy-fenomenet oppstår når solen, og energien den genererer, absorberes og lagres på byens harde flater. I tillegg skaper vi som bor i byene også varme og det påvirker temperaturen.
– Når det blir varmt bruker vi energi på å kjøle ned byggene våre, og ironisk nok fører dette til at byggene slipper ut varme. Biler, busser, bybane og trikker i bevegelse, bidrar også til å øke temperaturen i byene, forklarer han.
Men det er ikke bare når solen steker at det er varmt. For varmeøyeffekten er faktisk størst etter at solen har gått ned.
– På kvelden frigjøres varmen som har blitt lagret på de ulike flatene i byen, og dette gjør at natten blir ekstra varm. I tillegg vil de som bor i områder hvor det er tett mellom høyhusene også oppleve at den varme luften blir fanget i gatene, og da blir det varmt, sier Ørjan.
Hvit asfalt og sammenhengende grøntarealer
I fremtiden blir det enda varmere. Faktisk anslår forskere at Oslos gjennomsnittstemperatur vil øke med 2,2 grader i 2050, og de sier videre at makstemperaturen vil øke med 5,6 grader. Hvordan kan vi sikre at byene ikke blir ubeboelige varmeøyer i fremtiden?
– Vi må forberede byene våre på at det blir varmere, og implementere tiltak som kan bidra til å kjøle ned byene våre, sier Juni Schaefer, hun er sommerstudent på energigruppen på Swecos Bergenskontor.
Hun trekker frem en reduksjon av sorte flater som et eksempel på tiltak som kan kjøle ned byen.
– I Los Angeles bruker de en spesiell maling og farger asfalten lys for å redusere den absorberende effekten. Det høres kanskje litt absurd ut, men det reduserer faktisk varmeøyeffekten.
Hun understreker også at gode grøntarealer er gode tiltak for å redusere varmen i tettbygde områder.
– Planter, trær og gress tar opp energi fra solen og bruker det i fotosyntesen, heller enn å reflektere den. Derfor vil parker og grønne tak ha en positiv effekt på nedkjøling av byområder, i tillegg til at det er hyggelige områder å oppholde seg i, sier hun.