0 of 0 for ""

Hvilken lyd skal du ha i et museum?

Et museum rommer mer enn bare kunst og historie, det er også et sted for forskjellige typer lyd. Hvordan tilrettelegger man akustikken i et slikt innholdsrikt bygg?

Våren 2019 åpner Naturhistorisk museum igjen. Bygget fra 1865 er Norges eldste museumsbygning, og i disse dager restaureres bygningen tilbake til sin opprinnelige stand. I museets sydfløy har det kommet en ny aula, denne har allerede fått mye ros for både arkitektur og akustikk. Sweco har hatt ansvar for alle fag. 

– Lyden skal speile det som skjer

Arbeidet med restaureringen startet i 2011. Et av rommene Sweco har jobbet med er den fredete aulaen fra 1898. Rommet ble hulet ut i det gamle bygget. En etasje ble fjernet og man skapte en ny sal i den gamle bygningsstrukturen. At rommet er fredet var noe av det som gjorde arbeidet ekstra interessant. 

–  Når du jobber med denne type rom er det ikke bare å følge gitte grenseverdier og faste modeller. Her kan du ikke gjøre hva som helst. Man må utnytte begrensningene og se hva man får til. Det blir til mens du jobber, og det er veldig artig, forteller Edvard Falch.

Det er Falch som har ledet arbeidet med akustikken. Statsbygg er byggherre, og Sweco har vært involvert i hele restaureringsarbeidet. Arbeidet har bydd på flere utfordringer. 

– Flere problemstillinger åpnet seg da vi startet. Vi måtte spørre oss selv: hvilken lyd skal du ha i et museum? De ulike rommene har ulike behov, og lyden skal speile det som skjer i disse, forteller Edvard.

Han har jobbet med akustikk siden 1975, og trekker frem dette prosjektet som et av de mest spennende. Hvorfor er et museum så spennende? Jo, fordi det er mye som skjer her.

– I et museum er det ulike rom, og lyden skal speile innholdet i de ulike rommene. En lydinstallasjon vil kunne ha behov for mye klang, mens andre rom krever mer demping av lyd. Det er variasjonen i arbeidet som gjør jobben så interessant, forteller han videre.

Hemmeligheter i himlingen  

Aulaen skal være et sted for banketter, foredrag, disputaser, konferanser og musikk. Det er med andre ord et rom som skal brukes til mye.

– Her skal det være plass til både levende lyd og forsterket lyd. I større saler er det ikke alltid lyden bærer til den bakre delen av rommet, det er et problem. Her har vi brukt både tak og overflater aktivt for å fremheve gunstige refleksjoner og dempe andre, sier Edvard.

For at lyden skal bæres godt har Edvard og akustikkgruppen samarbeidet med andre fag. Sammen har de kommet frem til kreative løsninger for rommet.

– Taket bæres av søyler, dette gjorde at vi fikk flyttet veggene ut. På bakveggen henger det et stort veggteppe og der skjuler det seg flere elementer. Det er også hemmeligheter i himlingen som skal regulere refleksjon av lyd. I gamle bygg skal ikke virkemidlene synes, løsningene skal være skjulte, sier han.

Festsalen har allerede fått lovord for akustikken, og det har til og med blitt arrangert rockekonsert her.

– Det er mange som spør om å få bruke salen, og dette viser at arbeidet vi har gjort har fungert. Det er veldig morsomt å jobbe med denne type prosjekter, avslutter han.

Universitetets aula, Foto: Statsbygg/ Trond Isaksen