0 of 0 for ""

Her er oppskriften på fremtidens kontor

Foto (fra venstre): Kaveh Kawousi, Henriette Hagen, Eirik Bruun, Una Mørch-Thoresen, Louise Holsing Odden og Martin Andresen.

Dagens kontorbygg okkuperer byens kremtomter, lukker folk ute og gjør nabolagene til tomme spøkelsesbyer. Heldigvis har en håndfull studenter funnet oppskriften på hvordan fremtidens kontorer bør være.

I dag er byene våre preget av store, innadvendte og usosiale kontorbygg som ikke tilbyr naboene sine noen ting. I stedet er de til hinder for dem, lukker befolkningen ute og tar opp ekstremt store arealer.

Det mener seks studenter som har utforsket hvordan kontorenes okkupasjon av byens kremtomter kan rettferdiggjøres. Studentene har sett på hvilke funksjoner dagens og fremtidens kontorer bør tilby utover å være nettopp et kontor, og hvilke krav bør utviklere og leietakere stille seg selv når de bygger kontorbygg.

– Koronapandemien har vist oss at kontorets rolle er i endring. Det er verdt å spørre seg om vi egentlig trenger dem og om hovedkontoret tid faktisk er forbi. Skal store selskap fortsette å bygge og jobbe i store kontorbygg plassert midt i bykjernen, er de nødt til å invitere naboene sine inn, sier Una Mørch-Thoresen, en av årets sommerstudenter.

Deres løsning er Nabolagskontoret. Inspirasjonen har de blant annet hentet fra folkebiblioteket Deichmann i Bjørvika.

– Nabolagskontoret sikrer bedre utnyttelse av arealer, øker kunnskapsdeling og skaper engasjement i, og med, byen. Det er ikke gjort i en håndvending, men selv om det er komplekst og sammensatt, er det viktig at det ikke er til hindre for handlekraft. Nettopp derfor har vi laget en kokebok som beskriver hvordan både små og store selskaper kan bidra til å skape mer inkluderende og fremtidsrettede byer, sier student Martin Ferdinand Andresen.

I kokeboken har studentene definert to måter som gjør det mulig å lage nabolagskontor. Gjennom nettverkskontoret kan små bedrifter dele på lokaler, funksjoner og tjenester og slik skap merverdi både for seg selv og for nabolagene de befinner seg i. Mens folkekontoret er et svar på hvordan de store kontorbyggenes tilstedeværelse i byen kan rettferdiggjøres. De har et stort fotavtrykk både vertikalt og horisontalt, og skal, i motsetning til dagens kontorer, være åpne og inviterende ved å fungere som kontorer, boliger og trenings- og fritidsarenaer.

– Studentene har imponert meg. Det er åpenbart at neste generasjon knytter andre verdier og krav til hvordan byene våre skal vokse og utformes. Dette blir til slutt premisser bransjen må forholde seg til. For oss som lenge har jobbet med flerbruk, mangfold og bygulv, er dette verdifull innputt til hvordan våre framtidige prosjekter bør ta plass, og ikke minst berike sine kontekstuelle omgivelser, sier Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling og miljø i Aspelin Ramm.

Sweco flytter selv inn i nytt hovedkontor på Grønland i Oslo i 2024.

– Et av målet med årets sommerstudentprosjekt har vært å dra lærdom av studentenes funn inn i vårt eget flytteprosjekt. Nå er neste skritt å løse denne utfordringen i praksis slik at vi kan bli en så god nabo som mulig for innbyggerne på Grønland. I kokeboken har jeg funnet gode tips som også kommer godt med når vi skal rådgi våre kunder, sier Rasmus Nord, administrerende direktør i Sweco.

Hvert år arrangerer Aspelin Ramm og Sweco et sommerstudentprosjekt. Årets prosjekt er det femte i rekken, og studentenes funn blir presentert på Oslo Urban Week 15. september og på Gamle Munchmuseet på Tøyen 12. oktober som del av Oslo arkitekturtriennale.

Les studentenes kontorkokebok her.

Copy link
Powered by Social Snap