0 of 0 for ""

Har skrevet bok om gamle veger og vegfar

Arkeolog jan adriansen poserer foran vegg og holder si nye håndbok opp

Da Riksantikvaren skulle finne forfatter til en ny håndbok om «Gamle veger og vegfar», var de aldri i tvil om hvem de skulle spørre. For med spesialkompetanse på veg og med arkeolog som yrkestittel, er det nok vanskelig å finne en som er mer kvalifisert enn Swecos Jan Adriansen.

I to år har arkeolog Jan Adriansen skrevet på en bok om vern og tilrettelegging av gamle veier og veifar. Nå er den endelig lansert, og den bokaktuelle rådgiveren håper den vil bidra til å skape interesse for gamle veier – selv utenfor fagfeltet.

– Håndboka er laget for alle som interesserer seg for gamle veier og historiske veifar, alt fra forvaltningen, privatpersoner, lag, organisasjoner til andre. Alle som jobber med prosjekt som berører eldre ferdselsårer vil kunne ha nytte av kompetansen fra boken. Jeg håper også boken, som er rikt illustrert med historiske foto og eksempler fra hele Norge, kan bidra til å skape en generell interesse for gamle veger.

Boken er utgitt av Statens vegvesen og Riksantikvaren, i samarbeid med Miljødirektoratet, DNT og Vestland fylkeskommune. Målet er at den skal fungere som en veiledning til hvordan man kan ivareta og tilrettelegge gamle veger.

– Det har skjedd mye på restaureringsfronten siden den forrige veilederen kom i 1994, så det var på tide med en ny, sier han.

Jan er spesielt opptatt av at de historiske ferdselsårene ikke bare er historiske traseer og gode turruter.

– Veier er også fysiske kulturminner som bærer i seg en mengde kunnskap om tidligere tiders levekår, teknikk og tilnærming til naturen. Jeg opplever at mange ønsker å verne, sette i stand og tilrettelegge våre gamle veger, men mangler kunnskapen om hvordan – dette skal boken hjelpe med, sier han.

Fortidens fortellinger

Under arbeidet med boken har han gått langs gamle veier og veifar, lett gjennom skriftlige kilder og alliert seg med karteksperter fra Nasjonalbiblioteket, stedsnavnsgranskere fra Språkrådet, fagfolk på flora og kulturmark fra Høgskulen på Vestlandet og isbrearkeologer fra Innlandet, for å nevne noen.

– De gamle veiene kan fortelle oss mye om datidens samfunn. En gammel mur sier noe om perioden den ble satt opp og metodene som ble brukt. Noen ganger kan man til og med kjenne igjen byggeteknikker fra de ulike arbeidslagene som jobbet på vegen.

Jan legger vekt på at veier er det som har alltid knyttet samfunnet sammen.

– Veier er som et slags skjelett, hvis vi restaurerer og tar vare på dem gir de oss historie vi kan lære og ta glede av. Forsvinner veiene, mister vi deler av vår kollektive historie.

Arkeologen forteller også at han har kommet over gamle skatter på sin ferd langs nedgrodde veier.

– Man oppdager mye forskjellig når man ferdes på denne måten. Jeg har vært involvert i flere restaureringsprosjekter. Da jeg jobbet som prosjektleder på Kongeveien over Filefjell kom jeg for eksempel over to steinslegger som lå gjemt i et hulrom i en steinur. Disse stammer mest sannsynlig fra arbeidet på den rundt 120 år gamle vegen. Det pirrer fantasien å undres over hvorfor to så verdifulle verktøy ble forlatt på arbeidsplassen, sier han.