Gjør klimanøytral bydel til en realitet

– Det hjelper lite å snakke om nullutslippssamfunnet når det ikke tas konkrete grep for å realisere det. I dette prosjektet skal vi gjøre store ambisjoner om til noe realistisk og gjennomførbart, sier Hans Kristian Ryttersveen, arealplanlegger i Sweco.

Prosjektet han snakker om er en mulighetsstudie for transformasjon av en bydel i Lillehammer, der Sweco er engasjert av kommunen for å gjennomføre studien. Målet er at Bydel Nord skal bli klimanøytral, og for Swecos rådgivere er det viktig å kombinere et høyt ambisjonsnivå med et solid faktagrunnlag.

– Mange kommuner er opptatt av klimatilpasning, men få går aktivt inn for drastisk reduksjon av klimagassutslipp. Det er svært spennende at Lillehammer tør å være så ambisiøse. Vår jobb er å gjøre disse ambisjonene om til konkrete, gjennomførbare tiltak. Anbefalingene våre vil i stor grad handle om de praktiske implikasjonene, som hvilke krav som må settes i neste reguleringsplan, eller hva som er realistiske økonomiske rammer, sier Ryttersveen.

Høy overføringsverdi

Blant de konkrete tiltakene Sweco foreslår skal noe testes på bydelen som helhet, mens andre løsninger skal testes ut i mindre skala, på nabolagsnivå. Bydel Nord blir et pilotområde, hvor målet er å skape løsninger som vil være overførbare til hele kommunen, og integreres i Lillehammers arbeid med by- og arealplanlegging, så vel som klima og miljø. Med ambisjoner om å bli landets første nullutslippsby ønsker Lillehammer å være en foregangskommune, og håper at løsningene fra Bydel Nord kan være til inspirasjon også for andre kommuner.

– I motsetning til liknende prosjekter, hvor man forsøker å skape en klimanøytral bydel ved å starte med «blanke ark», altså uten bebyggelse, skal vi her transformere en eksisterende bydel. Slike områder som Bydel Nord er i dag, med store industribygg og dårlig arealutnyttelse, finner man mange andre steder. Med liknende utfordringer, for eksempel med å få med seg lokale grunneiere på planene, tror jeg vi her vil få et veldig realistisk og overførbart bilde av hva som skal til for å transformere en bydel, sier Marte Sofie Søreide, miljøvernrådgiver i Lillehammer kommune.

Trenger lokal forankring

I tillegg til grunneierne, må en lang rekke andre aktører også involveres i prosjektet. En slik bydelstransformasjon krever at blant andre offentlige institusjoner, beslutningstakere og det lokale næringslivet samarbeider tett. En viktig del av Swecos rolle blir å fasilitere dette, og å også involvere aktører som utbyggere, avfallsselskaper, transportselskaper og energiforetak. Hans Kristian Ryttersveen, som jobber med prosessledelse, har inngående erfaring med dette.

– For å skape lokal forankring av målsettingene, og for å sikre kontinuitet og langsiktig suksess, er det svært viktig at vi får til en god dialog med sentrale interessenter tidlig i prosessen. En annen suksessfaktor er å få med lokalbefolkningen på laget, å skape begeistring og på sikt en holdningsendring. Fokus må være på økonomisk lønnsomhet, og på de praktiske gevinstene disse investeringene vil gi dem, både i nær og mer fjern fremtid.

Helhetlig tankegang

I følge Ryttersveen er noe av det mest innovative og spennende ved prosjektet, som delvis finansieres av midler fra Miljødirektoratet, at man ønsker å foreslå testing av alle de klimavennlige løsningene under ett. Han forklarer at man for eksempel vet hvordan man regner ut CO2-utslipp, hvordan man skal bygge tett eller hvilke transportløsninger som er de mest miljøvennlige. Men hvordan vil disse løsningene fungere i praksis når alt settes sammen i en eksisterende bydel, og hvilke økonomiske konsekvenser vil det få? I teorien skal disse tiltakene være nok til å skape en klimanøytral bydel, men er dette tilfellet i praksis? Hvilke andre tiltak må eventuelt til for å komme i mål?

– For å besvare disse spørsmålene var det viktig for oss i kommunen å velge en aktør med et helhetlig og gjennomtenkt syn på oppgaven. Sweco kan trekke inn flere relevante fagmiljøer, og denne flerfagligheten blir sentral i prosjektet, sier Søreide.

Faglige sparringspartnere

I tillegg til de interne fagmiljøene, kan Swecos rådgivere også sparre med eksterne samarbeidspartnere for å komme frem til de optimale klimanøytrale løsningene for Bydel Nord. Miljøstiftelsen ZERO, som Sweco har en samarbeidsavtale med, ble en viktig sparringspartner da Sweco skulle utarbeide sitt tilbud. Sweco er også tilknyttet et forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer, FME ZEN, ledet av NTNU og SINTEF. En av rådgiverne i prosjektet er aktivt involvert i forskningssenterets arbeid, og har dermed tilgang på erfaringer og råd fra nøkkelpersoner i dette fagmiljøet, og på den aller ferskeste forskningen på feltet.

Da Sweco og kommunen startet samarbeidet, ble en første, viktig oppgave å bli enige om riktig ambisjonsnivå for prosjektet, og å finne en passende definisjon på klimanøytral bydel.

–  Man skulle kanskje tro det, men definisjonen på klimanøytralitet er ikke gitt. Folk definerer dette begrepet på mange ulike måter, avhengig av det perspektivet de innehar, og dette legger selvsagt tydelige føringer for det videre arbeidet, og for et prosjekts ambisjonsnivå og overføringsverdi. Vårt utgangspunkt er at det i dag ikke finnes gode løsninger eller håndterbar dokumentasjon til å støtte en definisjon som omfatter for eksempel bygningers materialer eller levetid, og i første omgang vil vi derfor fokusere på CO2-utslipp i forbindelse med bruk. Passivhus og plusshus, trekonstruksjoner og smarte energiløsninger blir sentrale elementer, sier Ryttersveen.

Swecos oppdrag varer til oktober i år, når mulighetsstudien skal overleveres til Lillehammer kommune. På bakgrunn av funnene i studien, vil konkrete tiltak så implementeres.