Elvemuslingens redningsteam

For 10 år siden begynte biologen Lars Erik Andersen i Sweco. Hans første prosjekt var de utrydningstruede elvemuslingene. I dag er han Swecos elvemuslingsmann, og på oppdrag for fylkesmenn, kommuner og regulanter finner han, sammen med teamet av biologer, løsninger for hvordan elvemuslingsbestanden best kan bevares.

– Oppriktig talt så synes jeg elvemuslingene er blant de kuleste artene som finnes. Visste du at hvis man snitter skjellet på en gammel elvemusling, kan man se påvirkningen forurensningen i vassdraget har hatt på elvemuslingen? Blant annet er Tsjernobyl-ulykken synlig, det samme gjelder når man sluttet med blybensin. Dette kan man se på muslingen i de vassdragene som går langs tungt trafikkerte veier, forteller Lars Erik.

Perler for svin

Elvemuslinger er også kalt elveperlemusling. Dette er en ferskvannsmusling som trives i rennende og næringsfattig vann, der det er grus- og sandbunn. Den produserer svært lite perler, og ca. 1 million muslinger må åpnes for å finne én brukbar smykkeperle. I gamledager, da råvaremarkedet så annerledes ut, ble perler fra norsk elvemusling eksportert, til blant annet det dansk-norske kongehuset, og bestanden av elvemusling sank kraftig som følge av perlejakten.

Elvemuslingen er i dag kategorisert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter. En fjerdedel av elvemuslingene i Europa lever i Norge, derfor er elvemuslingen en norsk ansvarsart. De fleste bestandene finnes i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland. På verdensbasis finnes elvemuslingen i Skandinavia, Mellom-Europa, Sibir og Nord-Amerika.

Negativ miljøpåvirkning

Hovedårsakene til at elvemuslingen forsvinner er sur nedbør, regulering av vassdrag, forurensning fra industri og landbruk, skogsbilveier og hogst. Kort og godt kan man si at de samme faktorene som gjør at villfisken forsvinner, også påvirker elvemuslingen negativt.

–  Det mest fasinerende med elvemuslingen er at muslinglarvene er avhengig av fisk, ettersom de lever sitt første år i gjellene på ørret og laks. Så slipper de taket og graver seg ned i bunnen av elva, hvor de ligger nedgravd resten av livet. Det er et fantastisk eksempel på samspillet i naturen, sier Lars Erik entusiastisk.

Selv om muslinglarven er en slags parasitt, er det usikkert hvorvidt den skader fisken. I vassdrag med elvemusling ser man at fisken er langt mindre plaget av lakseparasitter, enn i vassdrag uten elvemusling. Man tror forklaringen kan ligge i at fisken, grunnet muslinglarvene, utvikler immunitet.

En voksen elvemusling filtrerer opp mot 50 liter vann per døgn, og slik bidrar den til å rense vannet. Elvemuslingen har således stor betydning for økosystemet, og er viktig for å opprettholde fiskebestandene i vassdragene.

Kartlegging av bestander og forebyggende tiltak

En viktig del av jobben til Lars Erik er å kartlegge muslingbestander i elver, både larver på fisk, og nedgravde babymuslinger.

– Jeg har gått noen kilometer i vadere med vannkikkert i norske elver på leting etter elvemuslinger. Når vi finner vassdrag hvor vi ser at vi må gjøre tiltak for å bevare bestanden, kan vi i samarbeid med kommuner og vannområder søke midler av Miljødirektoratet til dette. Blant tiltakene vi har sett på, er å tilpasse elvebunnen slik at muslingene trives bedre, kombinert med å lage gyteplass for fisk. Ellers er muslingene sårbare for endringer i vannkvalitet når de er små. Derfor ser vi også på tiltak for å bedre vannkvaliteten, og minimere forurensningen fra blant annet jordbruk og samferdsel, sier Lars Erik.

På sikt håper han at bestandene av elvemusling skal øke, men i de fleste vassdragene ser man en «forgubbing» av bestandene hvor eldre individer som ikke formerer seg lengre, gjør at man forventer at bestandene går nedover i tiden framover.

– Det er svært viktig at vi i Sweco får jobbe direkte opp mot de som planlegger tiltak som kan påvirke elver, slik at vi kan komme med våre vurderinger og sikre at hensynet til elvemuslingen blir ivaretatt. Dette være seg både vassdragsreguleringer, samferdsel-, næring og boligprosjekter, avslutter Lars Erik.