Bli bedre kjent med studentene på Gatehjørnesamfunnet
En folkehelseviter, en sosiolog, en bygeograf, en interaksjonsdesigner, en arkitekt og en ingeniør bygger morgendagens nabolag.
Ved å studere fire ulike bydeler i Oslo har seks studenter med ulik studiebakgrunn undersøkt hva som skaper gode nabolag. Til tross ulikhetene har de stort sett vært enige om funnene. Allikevel gikk de inn i prosjektet med ulike innfallsvinkler, og vi har spurt dem hvordan det preget prosjektet.
Målet med gatehjørnesamfunnet er å utforske hva som skal til for at vi henger mer på hjørnet. Tidligere i sommer var studentene ute i felt, og utforsket Gamlebyen, Homansbyen, Nydalen og Ensjø. Nå har de oppsummert funnene, og den endelige konklusjonen blir presentert på et frokostarrangement med Aspelin Ramm den 9. september.
Navn: Amaleen Jeyaseelerajah
Alder: 24
Studie: Energi og miljø, NTNU
– Jeg er mest opptatt av ringvirkningene av et godt nabolag. Det å få dekket sosiale behov og ha eierskap til nabolaget gjør at vi ønsker å reise mindre, og kanskje endrer det våre forbruksvaner. Jeg tror vi kan ta vare på naturen og tilpasse oss endringene vi står overfor i fremtiden ved biodiversitet og klimatilpasning. Ensjø er et godt eksempel. Der er det brukt utrolig mye vekster og blomster, og trær som skaper skygge fra fremtidens hete.
Navn: Rikke Storvik Sjøhelle
Alder: 24
Studie: sosiologi, NTNU
– Fra et sosiologisk perspektiv har jeg sett at spesielt Gamlebyen gjør det bra når det gjelder å sette et personlig preg på området. For eksempel med Gamlebyen Sport og Fritid sin skatepark. Et begrep i sosiologien er medborgerskap. I det begrepet ligger det at hvis man aktivt deltar i samfunnet, så føler man seg som en del av det. Det er i stor grad overførbart til nabolag, og viktig å tenke på når man skal utvikle en by. Man må gjøre det for folka som bor der.
Navn: Vilde Aurora Halle Tvedten
Alder: 24
Studie: industriell design, NTNU
– Fordi jeg studerer design er jeg opptatt av form og hva den kommuniserer. Hvordan er det egentlig formene i omgivelsene våre påvirker oss? Spesielt interessant har det vært å se hvordan objekter uten tydelig definert bruk har fått folk til å stoppe opp og skapt både kreativitet og nysgjerrighet. For eksempel har kunsten i Klosterenga skulpturpark fått nye roller i møte med barn, der stolper har blitt til scener og fontener har blitt til badebasseng.
Navn: Petter Hiis Bergh
Alder: 27
Studie: Samfunnsgeografi med spesialisering i bystudier og byplanlegging, UiO og Cambridge
– Under studiene har jeg fått innsikt i hvordan ulike aktørgrupper har muligheten til å påvirke sine omgivelser, og at denne påvirkningen handler om ressurser. Jeg har også lært om de klassiske byplangrepene, og disse påvirker hvordan jeg tenker om romlig planlegging. For eksempel har jeg lurt på om folk opplever noe forskjell mellom slyngende eller rette veier. Ved å spørre forbipasserende fant vi blant annet at rette gater gir mange en god oversikt over hvor de skal gå, og føles avslappende, mens slyngende blir beskrevet som koselig, hvor man møter på overraskelser og ikke blir minnet på hvor langt man har å gå.
Navn: Oda Lægran
Alder: 24
Studie: Arkitektur, NTNU
– Jeg har vært spesielt opptatt bebodde førsteetasjer. Hvordan kan disse utformes på en attraktiv måte, slik at folk har lyst til å bli boende her? Hvor de deler litt av sitt privatliv med de som går forbi, heller enn å gjemme seg bak gardiner? På Ensjø så vi for eksempel at det legges til rette for masse liv i bakgårdene, med små hageflekker med personlig preg og egne innganger. Det er vanskelig å prosjektere for slike små identitets-detaljer, men det er noe vi som arkitekter helt klart må legge til rette for, siden det gjør bybildet mye mer interessant.
Navn: Gina Meaas Gjerdmundsen
Alder: 25
Studie: Samfunnsgeografi og folkehelsevitenskap, UiO og NMBU
– Det som er så gøy med byplanlegging er at det er en unik mulighet til å kunne forebygge, istedenfor å reparere. Vi kan heller fokusere på hvordan vi kan tilrettelegge for gode liv. Ved å tilrettelegge for bevegelse, naturopplevelser, og sosial interaksjon mellom mennesker, kan vi forebygge ensomhet og stress. Uhelse rammer ulikt i befolkningen, og det er derfor ekstremt viktig at vi klarer å legge til rette for utjevning av sosiale forskjeller gjennom det bygde miljøet.