Radon og radonvurdering

Radon (222Rn) er en radioaktiv edelgass som dannes når uran (238U) brytes ned. Radon forekommer naturlig i varierende mengder overalt i naturen. Radon har liten evne til å binde seg til andre stoff og kan derfor unnslippe faste materialer og oppkonsentreres i inneluften. Det er beregnet at radonkonsentrasjon i ca. 9 % av boligmassen i Norge ligger over Statens Stråleverns anbefalte maksimumsverdi på 200 Bq/m3 (becquerel pr. kubikkmeter luft). Anbefalt tiltaksgrense for inneluft er 100 Bq/m3.

Radon som pustes inn og nedbrytes i lungene, medfører stråling og dannelse av datterisotoper. Disse blir i lungene og gir mer stråling ved videre nedbrytning. Strålingen kan forårsake lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det anslås at mellom 250 og 300 nordmenn utvikler lungekreft hvert år som følge av langvarig eksponering av for høye konsentrasjoner av radon innomhus.

Norge har noen av de høyeste innendørsnivåene av radon i verden. Dette skyldes en kombinasjon av geologiske forhold, klima, og måten husene bygges på. Byggegrunnen er hovedkilde til radon i norske boliger, og bergart og jordtype er avgjørende for mengden av radon som blir dannet i byggegrunnen. Vannforsyning fra borebrønner i fast fjell kan gi økt radontilførsel til inneluft ved bruk av vannet i husholdningen.

For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til radontiltak og grenseverdier. Man bør tidlig i arealplanleggingen vurdere de geologiske forholdene med henblikk på mulig radonproblematikk.

Sweco kan bistå med slike vurderinger basert på geologisk bakgrunnsmateriale og annen relevant informasjon, samt feltvurdering av de geologiske forholdene i tiltaksområdet. Sweco kan videre skissere behov for og anbefale supplerende undersøkelser og eventuelle behov for byggtekniske tiltak.