Store utfordringer krever nye grep
Klimaendringer
Klimaforskerne er kommet til at den globale gjennomsnittstemperaturen vil øke med mellom 2 og 6 grader allerede i vårt århundre. Oppvarmingen er størst på den nordlige halvkule og fører til at havet stiger og at vi opplever mer ekstremvær og store endringer i økosystemene. Mer ekstremvær vil føre til mer tørke og vannmangel på den ene siden – og hyppigere flom og oversvømmelser på den andre. Klimaforskerne er kommet til at oppvarmingen langt på vei er menneskeskapt, og at den først og fremst skyldes det stadig økende utslippet av klimagasser, med CO2 som den aller viktigste.
Norges klimagassutslipp fordeler seg slik på følgende hovedgrupper:
Kilde: SSB, se http://www.ssb.no/klimagassn/
Hele 40 % av energibruken i Norge er knyttet til drift av bygg. Energieffektivisering i bygningsmasse er derfor en sentral del av strategien for å få ned klimagassutslippene.
Temperaturstigninger
Selv temperaturstigninger i intervallet 1,5 til 2,5 °C vil i følge FNs klimapanel IPCC kunne gi dramatiske effekter:
- Mellom 20 og 30 % av jordens plante- og dyrearter vil kunne utryddes, som en direkte konsekvens av den globale oppvarmingen.
- Forsterkning av nedbørsmønstre, dvs. at tørre områder blir tørrere og våte områder våtere. Det fører til at virksomheter som er avhengige av vann og bosetting må flyttes. • Isbreer som i dag sørger for jevn vanntilførsel for en betydelig del av jordens befolkning, vil forsvinne.
- Forverret helse gjennom hyppigere hetebølger, flommer, stormer og skogbranner.
- Mer ekstremvær gir flere materielle skader.
- Hyppigere oversvømmelse av kystnære, lavtliggende områder som har stedvis stor befolkningskonsentrasjon i dag.
- Tapt areal som følge av at havet stiger.
|
Befolkningsvekst og urbanisering
Verdens befolkning er mer enn fordoblet siden 1960, fra 3 milliarder til 6,7 milliarder, og forventes å nå 9 milliarder i 2050. Over halvparten av jordas befolkning bor nå i byer og andelen fortsetter å øke. Året 2007 var første gang i verdenshistorien at flere mennesker bodde i byer enn i rurale områder. Forbruket øker i takt med befolkningsveksten og allerede i dag forbruker jordas befolkning 40 % mer ressurser enn det som er holdbart på sikt.
Kilde: Global Footprint Network, www.footprintnetwork.org
Biologisk mangfold
Mangfoldet av biologiske arter er under stort press grunnet arealbruksendringer, forurensing og temperaturøkning. I Norge er 3.800 arter på rød liste, noe som betyr at de er sårbare eller utrydningstruet. Det utgjør 20 % av alle arter som er registrert på fastlandet og 33 % av de artene som er registrert på Svalbard. Tallet forventes å stige som følge av global oppvarming.
Kilde: www.artsdatabanken.no
Tareskogene og økosystemet
Tareskogene, også kalt ”havets regnskoger”, er en vesentlig produsent av næring for økosystemet langs norskekysten. En rekke algearter og smådyr lever i tareskogene og gjør dem til viktige oppvekst- og beiteområder for fisk – særlig torskeyngel. Opptil 200 tonn fisk kan beite på en kvadratkilometer tareskog.
Nå er forurensing fra landbruk og fiskeoppdrett, sammen med økt havtemperatur, i ferd med å utrydde sukkertaren langs deler av kysten. Overvåkingen av kystområdene viser 80 % reduksjon av sukkertare langs Skagerrakkysten og 40 % langs Vestlandet i løpet av få tiår. Kilde: NOU 2009: 16 Globale miljøutfordringer – norsk politikk, se www.regjeringen.no |
Helse og miljøskadelige stoffer
Fortsatt slippes stadig nye miljøgifter ut i kretsløpet. Mange av disse brytes sakte ned og påvirker næringskjeden. I Arktis utgjør miljøgiftene en direkte trussel for lokalbefolkningens helse, og dyrs reproduksjon. I Norge er kvikksølv, dioksiner og PCB en potensiell helserisiko ved konsum av fisk og annen sjømat.
Miljøgifter
Bromerte flammehemmere:
En gruppe kjemikalier som tilsettes produkter for å gjøre dem mindre brennbare. Blant annet brukt i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. De er tungt nedbrytbare og akkumuleres i mennesker og natur. I menneskekroppen kan de blant annet skade nervesystem, immunforsvar, hormonsystem og evne til å formere seg. Bromerte flammehemmere er påvist i stigende mengder i både menneskeblod, morsmelk og i fisk, samt i sjøfugl og sjøpattedyr som sel.
Ftalater:
Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast og akkumuleres i varierende grad i organismer. Noen typer ftalater kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Noen er også klassifisert som miljøskadelige.
Tungmetall - kvikksølv:
Kvikksølv og kvikksølvforbindelser er svært giftige både for mennesker og dyr og kan blant annet gi varig skade på hjernen, særlig hos fostre. Det kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Kvikksølv transporteres over lange avstander med hav- og luftstrømmer, og utgjør i dag en trussel for miljøet og menneskers helse både i Norge og i resten av verden. Kvikksølv hoper seg særlig opp i fisk, og i Norge er det omfattende kostholdsråd på ferskvannsfisk på grunn av kvikksølvforurensing.
PCB:
Polyklorerte bifenyler er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og hoper seg opp i næringskjeden. I Norge har PCB blitt brukt fra ca. 1940 og frem til stoffene ble forbudt i 1980. Det finnes fortsatt mye PCB igjen i stående bygg og konstruksjoner, blant annet i eldre isolerglass, maling og murpuss, avrettingsmasser og fuger og gamle lysarmaturer. Det er derfor viktig at byggeiere og entreprenører kartlegger PCB i bygg før riving og behandler avfallet på en forsvarlig måte.
Kilder: www.sft.no og http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/forurensning/miljogifter-2/miljogifter/fakta-om-miljogifter.html?id=417457 |