Nye rammer
Ny energi- og klimapolitikk og nye miljøkrav skaper både muligheter og utfordringer. Swecos visjon betyr at vi ikke bare skal følge med på endringene, men også bruke vår kompetanse, innsikt og vårt engasjement til å påvirke utviklingen.
Klimaforliket
Partene i Stortinget ble i 2008 enige om at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2030. Forliket innebærer blant annet at vi innenlands skal redusere klimagassutslippene med 30 % sammenliknet med nivået i 1990. Innenlands skal vi redusere klimagassutslippene med mellom 15 og 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Nå utredes tiltak og virkemidler for å nå målet. SFT leder arbeidet med å fremlegge forslag til Klimakur 2020.
Se www.klimakur2020.no
Energimerkeordning for bygg
Energimerkeordningen for bygg er innført på bakgrunn av EUs bygningsenergidirektiv fra 2003 og gjelder både næringsbygg og boliger. Den innebærer at byggene skal merkes med hvor energieffektive de er, basert på beregnet levert energi. Med energimerket skal det følge en attest med alle opplysningene som ligger til grunn for merkingen, og en tiltaksliste som viser hvordan man kan øke energieffektiviteten i bygningen. 40 % av den samlede energibruken i EU og Norge skjer i bygninger. Målet med merkeordningen er å bidra til større energieffektivitet gjennom å påvirke markedsverdien av bygget. Ordningen implementeres ved lov i 2009/2010.
Kilde: www.energimerking.no
Nytt regelverk for bygningsavfall
Byggebransjen i Norge genererer 1,5 millioner tonn avfall per år, og på dette området er reglene kraftig skjerpet de siste årene. I de nye avfallsforskriftene (januar 2008) er det krav om at det skal utarbeides avfallsplan for de aller fleste byggeprosjekter. Forskriften krever videre at 60 % av avfallet sorteres. Dersom et bygg skal rives eller rehabiliteres, må det utføres en miljøkartlegging av helse- og miljøskadelige stoffer i forkant. Farlig avfall skal sorteres ut og leveres til godkjente mottak. Fra 1. juli 2009 ble det også innført forbud mot å deponere organisk nedbrytbart avfall, som blant annet trematerialer, papir og matavfall.
De vanligste produktene med helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsavfall er:
- isolasjonsmaterialer, tepper, plast i elektriske apparater (bromerte flammehemmere) - høyst aktuelt for nybygging
- bygningsplater og rørisolasjon (asbest) - finnes ikke i dagens materialer
- soilrør og beslag (bly) - finnes ikke i dagens materialer
- trykkimpregnert trevirke/CCA, krom, kobber og arsen - finnes ikke i dagens materialer
- takpapp, isolasjon, impregnering, sot i pipe (PAH)
- isolerglassruter, fugemasser, kondensatorer i elektriske apparater (spesielt lysarmaturer), murpuss, maling (PCB) - finnes ikke i dagens materialer
- fugemasser inneholder ofte helse- og miljøfarlige stoffer - høyst aktuelt for nybygg
Kilde: www.byggemiljo.no
Substitusjonsplikten
Mange produkter inneholder helse- og miljøskadelige stoffer selv om de omsettes lovlig i Norge. Substitusjonsplikten ble innført i 2000 og pålegger alle virksomheter som bruker produkter med helse- og miljøskadelige kjemikalier, alltid å vurdere valg av alternative produkter. Det innebærer eksempelvis at alle byggherrer plikter å kjenne til hva innkjøpte produkter inneholder av helse- og miljøskadelige stoffer, og til å gjøre seg kjent med alternative muligheter på markedet. Substitusjonplikten forplikter innkjøper til å velge de produktene som gir lavest helse- og miljørisiko, såfremt det ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper.
Mer om substisjonsplikten se www.sft.no og www.byggemiljo.no
Ny lov om naturmangfold
Regjeringen la i 2009 frem en ny lov om naturmangfold med sterkere vernebestemmelser. Loven gir pålegg om å unngå inngrep i truede naturtyper
- å unngå å innføre organismer som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur eller kan skade økosystemene
- å opprettholde leveområder for truede arter
- at høsting av ressurser skal skje på en bærekraftig måte, slik at arter eller bestander ikke utryddes eller trues
Mer om naturmangfold