Endelig konsesjon, men hva nå?

En detaljplanfase for småkraftverk kan være krevende. En god plan før arbeidet starter er derfor viktig. Det er ikke bare nye kraftverk som krever godkjente detaljplaner. Ved revisjon av dammer og opprusting av eldre anlegg skal det også lages detaljplaner. I denne fagkronikken har vi redegjort for de ulike arbeidene som må gjøres, og i hvilken rekkefølge det kan være hensiktsmessig å gjøre dette.

Avdelingsleder for Dammer og vannkraft Lasse Arnesen og miljørådgiver i avdeling for Miljørådgivning Linda K. B. Helland i Sweco Norge AS. Publisert i Småkraftnytt 1-2011.

Endelig konsesjon, men hva nå?

For å kunne utnytte vannet i våre vassdrag til vannkraft må det normalt foreligge en konsesjon. En konsesjon innebærer en tillatelse til å bygge ut et planlagt vannkraftverk etter gitte vilkår. § 4 i den enkelte vassdragskonsesjonen sier noe om godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v.. Her står det blant annet at ”konsesjonæren plikter å legge frem for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent”. Dette innebærer at alle må gjennom en detaljplanfase før byggestart.

Hva er en detaljplan og hva bør gjøres når?

I detaljplanfasen skal det utarbeides to ulike detaljplaner:

• Teknisk detaljplan
• Landskap- og miljøplan

Begge detaljplanene skal godkjennes av NVE sitt aktuelle regionkontor før byggestart. Det er viktig å huske at begge planene er detaljplaner. Det betyr at planene skal beskrive detaljene rundt det tekniske: Hvordan anleggsarbeidet skal utføres og hvordan hensyn til miljø i både anleggsfasen og driftsfasen skal følges opp og utføres. For at rapportene skal kunne få det riktige nivået av informasjon som kreves av NVE, må detaljprosjekteringen kjøres først eller som en del av detaljplanarbeidet.

I detaljplanfasen er det flere elementer som henger sammen. Forespørselsdokumentet til entreprenøren bør ses sammen med detaljplanene. I detaljplanfasen er det også flere søknader til ulike myndigheter som må sendes og godkjennes før anleggsarbeidet kan begynne. Konsesjonssøknadene har også ofte vist seg å være for lite detaljert på den tekniske siden. Det kan derfor være grunn til å vurdere de tekniske anleggsdelene på nytt.

Dokumentet ”KI-notat - Bakgrunn for vedtak” fra konsesjonsvedtaket er viktig for arbeidet med detaljplanene. Dokumentet inneholder blant annet en oppsummering av høringsuttalelsene med kommentarer fra søker, merknader fra NVE, og til slutt NVEs vurdering og konklusjon. I konklusjonen har NVE trukket fram punkter som må følges opp i det videre arbeidet. Dette kan være krav til minstevannføring, omløpsventil, plassering av kraftstasjon og dam, hensyn til biologisk mangfold m.m. Det er derfor viktig å sette seg godt inn i dokumentet. På den måten får kravene fra NVE tidlig får fokus i detaljplanarbeidet. I tillegg er selvfølgelig konsesjonen med alle vilkårene viktig.

Når konsesjon foreligger kan en fornuftig rekkefølge på arbeidet videre være:

• Gå nøye gjennom konsesjonen og dokumentet ”KI-notat - Bakgrunn for vedtak”.
• Kontakt mot konsulent for detaljprosjektering og utarbeidelse av detaljplaner
• Avklaring av de tekniske planene, dvs er det endringer i forhold til konsesjonssøknaden – i så fall eventuell planendringssøknad
• Avklar eventuelt behov for befaring, både mot konsulent på teknisk og miljø, samt NVE.
• Utarbeidelse av teknisk detaljplan og landskap og miljøplan. Teknisk detaljplan og landskaps- og miljøplan bør alltid utarbeides samtidig – det er en stor fordel om dette kan gjøres av ett fagmiljø/ firma for å spare ressurser og tid.
• Søknader til ulike myndigheter
• Entreprenørforespørsel

Teknisk detaljplan

Teknisk detaljplan skal vise hva som skal bygges, hvor og hvordan. Det er ingen mal fra NVE til hva den tekniske detaljplanen skal inneholde, og man vil kunne oppleve forskjellige krav fra sak til sak. Erfaringsmessig bør detaljplanen inneholde dokumentasjon av beregning av at alle komponenter har tilstrekkelig sikkerhet mot brudd i henhold til gjeldende regelverk. Dette gjelder både vannveien (selve røret eller tunnelen) med tilhørende støttekonstruksjoner, geotekniske og/eller geologiske vurderinger, samt stabilitet og funksjonalitet ved dam/inntak og ved kraftstasjonen. Også atkomstveier og evt broer som fører fram til anlegget skal beskrives. I tillegg vil det i de fleste tilfeller kreves kontrollplaner for arbeidet, som beskriver hvordan arbeidene skal utføres, hvordan de skal kontrolleres, og hvordan avvik skal håndteres. Den tekniske detaljplanen skal ikke på høring, men behandles/godkjennes av NVE.

Under detaljplanleggingen kan det komme opp behov for endringer av de tekniske innretningene. Er det større avvik fra det som ble godkjent i konsesjonen kan endringene kreve en planendringssøknad. Denne skal behandles av konsesjonsavdelingen i NVE. En eventuell planendringssøknad bør sendes til NVE så tidlig så mulig, slik at det ikke forsinker prosessen senere. Ved behov vil planendringssøknaden sendes på begrenset høring med ca. seks ukers høringsfrist. Endringer av et visst omfang vil kunne endre de miljømessige konsekvensene såpass mye at det i arbeidet med planendringssøknaden vil være behov for samarbeid med miljørådgiver.

Landskap- og miljøplan

Som nevnt over skal det også utarbeides en landskap- og miljøplan. Denne behandles av miljøtilsynet ved NVE’s regionkontor. NVE har laget en veileder for hva denne planen skal inneholde. Veilederen inneholder oversikt over hva som kreves (vedlegg, tegninger etc) og gir ellers en god pekepinn på hva NVE forventer av informasjon for å kunne godkjenne planen. Flere av tegningene som utarbeides til teknisk detaljplan kan brukes som vedlegg til landskaps- og miljøplanen, med noen ekstra elementer. I tillegg må visualiseringer av faste tekniske installasjoner som dam, kraftstasjon og ev ny vei, samt arealbruksplan som regel legges ved. Erfaringsmessig vil miljøtilsynet i NVE ha fokus på:

• Oppfølging av vilkår fra konsesjonen
• Detaljer knyttet til trasé for anleggsvei og rørtrasé
• Utforming av dam, kraftstasjon og andre bygninger og større tekniske konstruksjoner
• Utforming av nye permanente veier
• Landskapsforming og revegetering
• Behov for areal til riggområde/ lagringsplass
• Behandling av overskuddsmasser, og ev behov for deponi

Ulike detaljer i landskap og miljøplanen som krav til behandling av masser, utførelse av anleggsveier osv bør innarbeides i entreprenørforespørselen for å slippe senere fordyrende krav fra entreprenør. Det er derfor viktig å være et godt stykke på vei i arbeidet med detaljplanene før entreprenørforespørselen sendes ut.

Landskap- og miljøplanen skal på begrenset høring, dvs at den som regel sendes kommunen og fylkesmannen, eventuelt også fylkeskommune/ Sametinget. Høringsfristen er ca. 6 uker. Saksbehandlingstiden kan ta opp til tre måneder.

Ved enkle rehabiliteringer av eldre anlegger det ikke alltid nødvendig å følge veilederen detaljert. En god arealbruksplan (kart med arealbruken inntegnet) med en tilhørende beskrivelse og retningslinjer for anleggsperioden kan være nok. Det finnes også eksempler på at man kan få en trinnvis godkjenning av landskap og miljøplanen. Dette kan være aktuelt ved større og mer komplekse utbygginger, eller der det foreligger andre argumenter for at deler av utbyggingen bør starte opp før alt er endelig avklart.

Når arbeidet og høringer som er beskrevet ovenfor er gjennomført, og både teknisk detaljplan og landskap og miljøplan er godkjent av NVE er vi i mål. Da er det klart for byggeststart!