Utfordringer i tre

17.12.2008

Det siste tiårets vellykkede satsing på trebruer i Norge har resultert i nærmere 100 bruer over hele landet. Ingen andre steder bygges det så mange trebruer for full trafikklast. Ved Swecos Lillehammerkontor sitter ekspertisen.

Rune Abrahamsen har nylig kommet
hjem fra Japan der han har fortalt om
sine erfaringer med trekonstruksjoner.

Trebruer som er lafta og bygd av tømmer og plank er historie. I dag er det limtre og avansert knutepunktsteknologi som gjelder, og metodene som brukes for å bygge trebruer i Norge i dag er skikkelig hitech.

Det kan Sivilingeniør Rune Abrahamsen i Sweco bekrefte. Han holder til på Swecos Lillehammerkontor, hvor et av de største fagmiljøene på moderne trekonstruksjoner sitter. De siste 10 årene har de vært med på den rivende utviklingen av trebruer og andre trekonstruksjoner i Norge.

Nylig kom Abrahamsen tilbake fra The World Conference on Timber Engineering i Japan, hvor han delte egne og Swecos erfaringer med resten av verdens trekonstruksjonsmiljø.

- Det er bygget bruer i innlandet, ved kysten, i bystrøk, i militære øvingsområder, på skogsbilveier, over jernbanen, over motorveg og over elver for å nevne noen. Kun noen få andre kan matche den teknologien som er utviklet her til lands, og derfor har vi også realisert noen av de meste spennende prosjektene på verdensbasis. De mange prosjektene har stadfestet at trebruene er et konkurransedyktig alternativ til bruer i betong og stål. Det er ingen tvil om at tre er i ferd med å få nye anvendelsesmuligheter, sier Abrahamsen.

Sweco i teten

Sweco har de siste ti årene prosjektert en rekke mindre og større bruer for Statens vegvesen, Jernbaneverket, private oppdragsgivere og Forsvarsbygg. For vegvesenet har vi også vært kontrollkonsulent for prosjektering av trebruer. I tillegg til at vi bistår med restaurering og rehabilitering av trehus, forteller Rune Abrahamsen.

- På 90-tallet var man helt i startfasen når det gjelder moderne trebrubygging her til lands. Nå er det trolig slik at vi er blant dem som har kommet lengst på dette feltet. Vi har utviklet vår egen byggemåte og er blitt eksperter på store bærekonstruksjoner i tre, sier han.

- Det er limtreteknikken som er bakgrunnen for suksessen. Limt, laminert trevirke, såkalt limtre, er et spesialutviklet produkt som er svært lett og samtidig svært sterkt, sier Abrahamsen.

Han forteller at bruken av limtre i store konstruksjoner for alvor skjøt fart etter byggingen av Vikingskipet på Hamar og terminalbygget på Gardermoen.

- Terminalbygningen på Oslo Lufthavn Gardermoen som er verdens største limtrekonstruksjon, og Vikingskipet fra OL med selvbærende takkonstruksjon i limtre på nesten hundre meter satte en standard og viste oss hvilke formmuligheter som ligger i tre, sier han.

Broen over  Rena elv er den sterkeste
trebroen i verden.

Verdens sterkeste trebru

I 2005 ble Sweco engasjert av Forsvarsbygg for å prosjektere den 158 meter lange trebrua over Rena elv. Nylig var Abrahamsen på inspeksjon på trebua.

– Brua er den største av sitt slag i verden, og tåler tyngden av militære kjøretøy på 109 tonn i kolonne. Det er limtreteknikken som gjør at tre kan tåle påkjenningene fra fullastede trailere, forteller Abrahamsen og forklarer videre.

- Brua består av to fundamenter i vann, tre søyler på land, og landkar. Mellom rekkverkene har brua en bredde på 6,3 meter. Limtrefagverket er produsert av Moelven Limtre AS og fraktet i små deler ut til anleggsområdet. Her har fagverket blitt montert sammen til totalt seks deler på midlertidige anleggsfyllinger før de har blitt heiset ut på pilarene. Brudekket er utført i betong og har en tykkelse på 30 cm.

I hele byggeprosessen med brua ble det også tatt en rekke miljøhensyn. Byggetiden ble valgt ut fra tanken om å ta best mulig hensyn til livet i elva, og gravearbeidet ble ferdig før gytesesongen for ørret startet i september. Samtidig ble det også lagt opp til å gjøre det meste av grunnarbeidene i elva på vinteren mens vannmengden i elva er stabil.

Les mer om Rena bru

Første gang på hundre år

Limtre har også gode branntekniske egenskaper. Selv under direkte brann, vil bæreevnen beholdes i lengre tid. Dette skyldes at det forkullede laget etter hvert vil forhindre/begrense oksygentilgangen til trevirket og innbrenningshastigheten reduseres. Limtre har også lav varmeledningsevne.

Da de nye forretningsgårdene i sentrum av Trondheim skulle gjenoppbygges etter at to bygårder brant ned i 2002, falt valget på Swecos trekonstruksjonskompetanse for å prosjektere byggingen.

Prosjektet var komplisert og bygget skulle være på hele fem etasjer med et tett samspill mellom betongelementer og store limtrekonstruksjoner, noe som ikke var gjort tidligere. 

- I dette prosjektet var vi med og utviklet et nytt bæresystem i tre. Det har ikke vært bygd et større hovedbæresystem i treverk i Trondheim siden Stiftsgården på 1770-tallet. Det vanlige i Norge i dag er at man bygger med stål i bæresystem og betong som etasjeskillere. På branntomta i Trondheim skulle det imidlertid brukes tre i bærekonstruksjonen.

Med bakgrunn i tidligere erfaringer fra bruk av tre i bruer og haller, begynte Abrahamsen å skissere. Så falt brikkene på plass: Med moderne limtreteknologi kunne man kombinere de strenge kravene til bæring og brannmotstand med ønsket om bruk av tre.

- Byggingen på branntomten ble meget vellykket, og har fått stor oppmerksomhet siden. For Sweco var det både spennende og lærerikt å være med på et så profilert prosjekt som dette, konkluderer Abrahamsen.

Les mer om arbeidet på Branntomta i Trondheim 

Paviljong i Shanghai

Limtre kan benyttes til mange flere
konstruksjoner enn bruer. Her vises
den norske paviljongen på EXPO 2010
i Shanghai.

Med spisskompetanse i limtrekonstruksjoner, går Abrahamsen og Sweco spennende tider i møte. Nylig vant de konkurransen om å prosjektere den norske paviljongen under EXPO i 2010 i Shanghai sammen med arkitektene Helen & Hard, i konkurranse med blant annet Snøhetta og Gyro Event.

Paviljongen i Shanghai har et hovedbæresystem der det brukes norsk tre. Tak og fasader er laget som membrankonstruksjoner, noe som det er lite erfaring med i Norge. Kombinasjonen tre og membran er ikke vanlig, og vil gi den norske paviljongen et særegent uttrykk. Sweco samarbeider med et av Europas ledende membranmiljøer i Stuttgart for å finne gode løsninger.

- For tiden jobber vi på full spreng med dette spennende prosjektet. Tre som konstruksjonsmateriale er høyst uvanlig i Kina. Kinesiske myndigheter krever at deres regelverk benyttes, hvilket innebærer en del utfordringer for oss når vi skal dokumentere løsningene. Men vi skal få det til, sier Abrahamsen. 

- Tre er et fantastisk materiale å jobbe med. Det er et lett materiale i forhold til styrkeegenskaper, noe som i stor grad bidrar til mindre transportbelastninger og mindre energiforbruk på byggeplassen. Bruk av tre i konstruksjoner gir også miljøfordeler. Produksjonen av treprodukter krever lite energi ved fremstilling, og gir et lavt utslipp av CO₂. Ikke minst er det et estetisk materiale som er lett å forme, avslutter Abrahamsen.

Kompetanse på trekonstruksjoner

Sweco har høy kompetanse på trebruer og trekonstruksjoner generelt. Swecos brukompetanse i Norge er lokalisert på Lillehammer, Lysaker og i Bergen.
Spesielt på Lillehammer er mange prosjekter utført i sammenheng med Statens vegvesen Region Øst og tidligere Hedmark vegkontor – hvilket regnes for å være ”trebrosenteret” i Norge. I tillegg har Sweco utført trebruprosjekter for og i samarbeid med en rekke andre vegkontor, kommuner, private utbyggere, konsulenter og arkitekter rundt omkring i landet.

Les mer om Swecos kompetanse på trebruer