Sweco har gitt badestranden tilbake til Hamar-befolkningen

Med en helt ny metode for å identifisere forurensing i overvann, har SWECO-kontoret på Hamar gitt mjøsby-folket badestranden sin tilbake.

Få meter fra Hamar sentrum ligger et av mjøsbyens flotteste rekreasjonsanlegg, Koigen. Strandperlen ved Mjøsa, har både badeanlegg, turløyper og sportsanlegg. Da det åpnet i september 2005 hadde kommunen investert hele 17,2 millioner kroner på å bygge anlegget, og hatt atskillige kostnader ved å bygge opp nytt terreng. Hamar-folket hadde fått et kjempeløft for friluftsliv og rekreasjon.

Men strandlykken viste seg å være kortvarig. Det ble nemlig raskt klart at badevannet tidvis hadde så høye konsentrasjoner av sykdoms-fremkallende bakterier, at stranden sto i fare for å bli stengt. SWECO Norges Hamarkontor ble satt på saken.

Sweco fikk i oppdrag å analysere vannet

Dyr og mennesker

- Det renner urenset vann ut i Mjøsa hver eneste dag. Stort sett er det regnvann og grunnvann, såkalt overvann, som inneholder alle typer bakterier. Men hvis det renner kloakkvann i overvannet som kommer ut i Mjøsa, kan det inneholde bakterier som ikke er heldige å ha i badevannet, sier Odd Magnus Lillevold, gruppeleder for Vann og Miljø (VM) ved Sweco, Hamar.

- Hamar Kommune hadde over lengre tid hatt problemer med høye konsentrasjoner av sykdomsfremkallende bakterier, som E – coli, i akkurat dette området. Tidligere prøver, tatt i utløpet ved Koigen, viste at det var fekal forurensing fra mennesker eller varmblodige dyr.
Hamar kommune, har strenge krav til badevannskvalitet, og tiltak måtte iverksettes.

Dermed fikk VM-gruppen på SWECO, Hamar i oppdrag å analysere overvannet som renner ut ved Koigen, og å identifisere kildene.

Ny metode

- En del av oppdraget var å finne en metode som, kostnadseffektivt, kunne definere forurensningskilden. Resultatet ble en helt ny screeningsmetode, som i dag har vært og er i bruk for å finne kilder til avløpsforurensning av overvannet, forteller Lillevold.

- En standard bakteriologisk analyse kan påvise at vann er påvirket av avføring fra dyr, fugler eller mennesker. Men metoden skiller ikke mellom forurensning fra sanitært/husholdningsavløp og naturgitte bakgrunnsverdier. I dette prosjektet var det viktig å identifisere de menneskeskapte kildene, sier Lillevold.

- Kan vi identifisere dem, kan vi også begrense dem. Men for å kunne skille menneskeskapt forurensing fra annen forurensning, trengte vi en enklere, raskere og mer praktisk screeningsmetode enn vanlig anvendte metoder.

Hamar kommune har i lengre tid hatt
problemer med høye verdier av E-colibakterier

Rett i fella

Lillevold og kollegene kombinerte tre metoder: Bruk av passive prøvetakere, bakteriologiske analyser samt sporing og rørinspeksjon. Resultatene ble deretter tolket samlet.

- Bruk av passive prøvetakere har i svært liten grad vært tatt i bruk i Norge tidligere, sier Lillevold.

Metoden består i å legge ut absorbenter eller såkalte ”feller” som absorberer menneskeskapte kjemiske stoffer som for eksempel detergenter eller ”såperester”, forteller Lillevold.

En "felle" er et rør med en duk i den ene enden. Fellen blir satt opp i kum/knutepunkter mellom overvannsrørene. Etter en begrenset tidsperiode blir fellene tatt inn og analysert. Analyse av dukene, ved hjelp av infrarødt lys, viser utslag i vann som inneholder detergenter, som videre indikerer at det renner kloakkvann i overvannet, eller ”menneskeskapt forurensning”. Finnes dette, betyr det at det kan være, eksempelvis, feilkoblinger ved tilknytninger av husstander i området eller feil på ledningsnettet.

Enkel og relativ lav kostnad

SWECO gikk systematisk tilverks. Og fant feilkoblinger i flere hustander.

Det har vært svært viktig å spore årsakene til de høye bakteriekonsentrasjonene ved utløpet i Koigen. Undersøkelsene viste også høye bakgrunnsverdier, fra dyr, fugler og naturgitte kilder

- Utredningen har bidratt til å hjelpe Hamar Kommune med å påpeke feilkildene og kartlegge et evt. saneringsbehov i sonen, slik at badevannskvaliteten kan sikres. 
Kommunen har nå engasjert SWECO i videre søk etter ”menneskeskapt forurensning”, i andre deler av overvannsnettet i byen, sier Lillevold.

Vannkvaliteten er sikret og befolkningen
kan igjen ta i bruk rekreasjonsområdet

Krever kunnskap

- Metoden vi bruker er veldig god, mener Lillevold. – Den er enkel. Den krever ikke store investeringer. Derimot krever den god kunnskap om faget og avløpsnettet.

Kunnskap som Sweco Hamar har.

- Utviklingen i prosjektet har krevd involvering av flere personer fra Hamarkontoret, med forskjellige kunnskaper innenfor vann- og avløpsteknikk, fra mikrobielle metoder og undersøkelser, renseteknikker, avrenning, hydraulikk og til generell kunnskap om overvannssystemer

Videre har prosjektet krevd stor kreativitet i utviklingen av metoden og i den praktiske gjennomføringen. I dag gjennomføres prosjektet med stor hjelp og engasjement fra driftspersonalet i Hamar kommune.