Energi- og klimaplan for Nesodden kommune
Prosjekt #7 094 av 31 000 - på vår måte. Sweco har gjennomført energi- og klimaplan for Nesodden kommune. I arbeidet ble det utarbeidet en handlingsplan for klimatiltak i kommunen. Gjennom scenarioberegning ble det vist at dersom kommunens handlingsplan ble gjennomført kunne man oppnå en utslippsreduksjon på ca. 30 prosent.
Kommunestyret i Nesodden kommune vedtok følgende formulering på sitt møte 01.03.07:
”Nesodden kommune skal sette konkrete mål for utslippsreduksjon for sin virksomhet. Som et første skritt skal kommunen ha som målsetting å redusere egne klimautslipp med 10 % i 2009.”
På bakgrunn av denne målformuleringen igangsatte kommunen et arbeid for å utarbeide en energi- og klimaplan. Samtidig som Sweco fikk tildelt oppdraget med å utarbeide et utkast til plan ble det nedsatt en politisk styringsgruppe som fikk navnet KLEM (KLima, Energi og Miljø).
En generell utfordring for energi- og klimaplaner er å begrense omfanget av arbeidet, slik at det blir tilpasset den tiden man har til rådighet. Det var derfor viktig at den politiske styringsgruppen var med på å bestemme hva hovedfokuset for planen skulle være. For Nesoddens del ble det valgt å fokusere på kommunal drift og ellers de områdene som kommunen hadde innflytelse over.
En energi- og klimaplan er som oftest delt inn i tre hoveddeler
- Den første delen omfatter dagens status og rammevilkår
- Den andre delen tar for seg mulig fremtidsutsikter
- I den siste delen skal det utarbeides hovedmål og delmål samt en handlingsplan
Swecos rolle i prosjektet var å utarbeide statusdelen og mulige fremtidsscenarioer. Videre bidro Sweco til planlegging og gjennomføring av arbeidsseminarer hvor kommunens politikere, ansatte og innbyggere fikk komme med innspill til hovedmål, delmål og handlingsplan.
Arbeidsseminarene er kanskje det viktigste arbeidet som gjøres i forbindelse med energi- og klimaplanen, etter som dette er avgjørende for hvordan handlingsplanen implementeres. Her opptrer Sweco som tilretteleggere for prosessen.
Statusdelen av energi- og klimaplanen omfattet både nasjonale og lokale rammevilkår samt en ressurskartlegging av mulige fornybare energikilder. Det ble også utarbeidet en oversikt over energiforbruket i den kommunale bygningsmassen, og dette ble sammenlignet med Enovas bygningsstatistikk.
Videre ble det utarbeidet en oversikt over lokale klimautslipp samt en vurdering av areal og transportplanleggingen. Det ble også gjort greie for hvilke virkemidler kommunen hadde til rådighet innenfor energi- og klimaarbeidet.
To scenarioer
For mulig fremtidig utvikling i kommunen ble det utarbeidet to scenarioer. Felles for begge scenarioene var at det ble gjort beregninger for fremtidig energiforbruk i kommunen. Beregningene var delvis basert på data fra SSB og fra kjennskap til konkrete byggeprosjekter i kommunen. Deretter ble dataene benyttet i et beregningsprogrammet REAM, som benyttes til energisystemberegninger. REAM er et teknologisk-økonomisk beregningsprogram som beregner både fremtidig energietterspørsel og utslipp. Begge scenarioene ble lagt inn i REAM og det ble beregnet fremtidig energietterspørsel og utslipp knyttet til energiforbruket. Det første scenarioet tok for seg en utvikling der det ikke gjennomføres klimatiltak, mens for det andre scenarioet ble handlingsplanen som fremkom gjennom arbeidsgruppene lagt inn. På denne måten kunne man vise at dersom kommunens handlingsplan ble gjennomført ville man kunne oppnå en utslippsreduksjon på ca 30 prosent.
Gjennom hele prosessen var det tett kommunikasjon mellom Sweco og den politiske styringsgruppen (KLEM). Sweco deltok på møter med KLEM og fikk kontinuerlige tilbakemeldinger på det arbeidet som ble gjort. Til slutt fikk kommunen overlevert et utkast til Energi- og Klimaplan, som deretter ble klargjort av kommunen for politisk behandling.
Hensikten med energi- og klimaplaner er at de skal være et styringsdokument for energi- og klimaspørsmål i kommunen. Den tilhører kommunen og blir aldri ”ferdig”. Det er et dynamisk dokument som hele tiden oppdateres og suppleres med nye fagområder, etter som handlinger iverksettes og nye problemstillinger identifiseres.